FUG om leirskole:
Stortinget vedtok i 2019 en ny paragraf i Opplæringsloven som lovfestet leirskoleopphold.
Lovfestingen er videreført i den nye Opplæringslova som trådde i kraft f.o.m. skoleåret 2024/25
Kommunen skal som ein del av grunnskoleopplæringa tilby elevane leirskoleopphald eller annan skoletur med minst tre overnattingar i samanheng.
Intensjonen fra Stortingets side er at den etablerte leirskoleordningen skal videreføres. Opphold ved bemannede leirskoler skal fortsatt være på 4 døgn, en full skoleuke, i et annet miljø, med naturen som læringsarena, gratis for elevene.
Loven skal gjøre slutt på leirskolekutt og usikkerhet rundt tilbudet. Ingen skal lenger holdes hjemme.
Tilskuddet til opplæringen på leirskole er på statsbudsjettet innlemmet i kommunenes årlige rammeoverføring.
Beløpet for 2020 var på kr 56,1 mill, og tilskuddet ble i sin helhet videreført og økt når øremerkingen ble tatt bort.
Midlene blir fordelt ut etter fordelingsnøkkelen for innbyggertilskudd. Det betyr at tilskuddet relateres til kommunenes elevtall og ikke etter et antall grupper slik det var i øremerkingen fram til og med 2017. En fastsatt gruppesats som tidligere ble oppgitt på starten av året er derfor borte. Tilskuddet skal som tidligere i sin helhet gå til opplæringen på leirskolen.
BEREGNING AV VERTSKOMMUNENS REFUSJONSKRAV FOR LEIRSKOLEUNDERVISNINGEN:
Vertskommunen finner sin kostnad pr. leirskoleelev ved å dividere kommunens totale årlige undervisningskostnad på leirskolen med leirskolens totale elevantall det samme året.
Denne elevsatsen multipliseres med besøksskolens/gruppens elevantall for å fastsette vertskommunens refusjonskrav til den enkelte brukerkommune.
Vertskommunen har således full kontroll på inndekningen av egne kostnader, og det er vertskommunen som fakturerer og krever inn beløpet.
Refusjonen skal i sin helhet gå til opplæringen på leirskolen som en gjesteelevsordning, og være et «nullregnskap» mellom vertskommune og brukerkommune for dekning av faktiske utgifter.
BAKGRUNN OG HISTORIKK
Tallene fra 2019
Tilskuddet til opplæringen i 2019 var på 54 mill kr.
Tallmaterialet etter Udir`s fordeling av midlene i fjor, viser et landssnitt elevsats på 950 kr.
(Elevsatsen varierer mellom fylkene med +/- ca hundre kroner.)
Det er opp til vertskommunen å fastsette egen refusjonssats, og kravet vil derfor variere leirskolene i mellom slik det var også før omleggingen.
(Det er rapportert i GSI at 56 945 elever har vært på leirskole i 2019. Det er en økning fra i fjor, og den forklarer nedgangen fra landssnittet i fjor på 985 kr pr elev. Nå er det flere å fordele potten på.)
Midler til reise og opphold
I tillegg til opplæringstilskuddet, ligger det allerede inne i rammeoverføringen tilskudd til elevenes reise og opphold på leirskole. I forbindelse med innføringen av gratisprinsippet i 2003, var også dette øremerkede midler, men ble etter 2 år innlemmet i innbyggertilskuddet når man så at leirskoleordningen ble videreført som ønsket. Jfr. artikkel nedenfor.)
Tilskuddet til leirskoleopplæring i 2019
Udir overtok i fjor administreringen av tilskuddsordningen, og i den forbindelse ble det gjort noen endringer i rapportering og beregningsmåte. Hovedprinsippene i tilskuddsordningen er videreført, og vertskommuner skal på samme måte som tidligere få dekning til undervisningsutgiftene på leirskolen.
Norsk Leirskoleforening mener prinsippielt at brukerkommunene bør dekke den undervisningskostnaden som vertskommuner for leirskoler har på opplæringen av brukerkommunens elever. Udir støtter det synet.
FORSLAG TIL NY BEREGNINGSMÅTE:
Vertskommunen beregner lokal «stykkpriskostnad» pr. elev ved å dividere kommunens årlige undervisningskostnad på leirskolen med årlig elevantall.
Denne «stykkprisen» multipliseres så med respektive brukerkommuners elevantall for å fastsette vertskommunens refusjonskrav.
Tidligere linker til info om ordningen er utgått:
Omlegging av tilskuddsordningen i 2018
Forvaltningen av post 66 «Tilskudd til leirskoleopplæring» er overført fra fylkesmennene til Utdanningsdirektoratet fra og med vårhalvåret 2018.
Nå vil kommunenes GSI-registreringer for leirskoledeltagelse bli lagt til grunn for tilskuddstildelingen, og ikke ut fra innrapportering til Fylkesmannen. Alle kommuner vil i løpet av våren 2018 få en forespørsel fra Udir om GSI-tallene er riktige.
Tilskuddet vil deretter bli beregnet etter korrigeringsmeldinger, og størrelsen på refusjonen vil avhenge av oppdaterte tall for gjennomførte leirskoleopphold. Det betyr at det for 2018 ikke blir bekjentgjort en refusjonssats, men post 66 er styrket med 2 millioner i statsbudsjettet. Det bør tilsi en økning i tilskuddet pr. gruppe. Delingstallet er fortsatt inntil 22 elever pr gruppe.
6 Bestemmelser for undervisningspersonale ved reise til/fra og opphold ved bemannet leirskole
6.1 Omfang
Bestemmelsene regulerer arbeidstid og godtgjøring for reise til/fra og opphold ved bemannet
leirskole for grunnskolen etter opplæringsloven og gjelder undervisningspersonale som har ansvar
for og deltar sammen med elevene, både under reisen og oppholdet.
Det kan ikke kreves godtgjøring etter andre tariffbestemmelser for denne type reise og opphold.
6.2 Arbeidstid
Medfølgende lærer godskrives 9 timer av planfestet arbeidstid for hvert hele døgn
reisen/oppholdet varer, regnet fra reisens start. For deler av døgn utover dette tillegges et
forholdsmessig timetall.
Godskriving av undervisningstid innenfor oversikt/plan over arbeidstiden fastsettes lokalt, dog slik at
dette minimum tilsvarer vedkommendes gjennomsnittlige undervisningsplikt.
6.3 Godtgjøring
I tillegg til godskriving av arbeidstid tilstås medfølgende undervisningspersonale en daggodtgjøring
for eventuelt arbeid utover godskrevet tid, ansvar, ulemper m.v. som følge av reisen og oppholdet.
Daggodtgjøring pr. døgn/del av døgn over 3 timer eller mer, regnet fra fremreisens start til
hjemreisens slutt:
Ordinære hverdager (mandag – fredag): kr. 1415
Lørdager og søndager: kr. 1730
Helge – og høytidsdager: Kr. 1800
6.4 Kostgodtgjørelse
Medfølgende undervisningspersonale omfattes av kostgodtgjørelse i henhold til SGS 1001 for reisen
til og fra leirskolen og for eventuell diett som ikke blir dekket på leirskolen.
6.5 Avspasering
I stedet for godtgjøring i henhold til pkt. 6.3 kan det på den enkelte skole fastsettes tid til
avspasering. Slik fastsetting forutsetter enighet mellom skolens rektor og den enkelte lærer som har
krav på godtgjøring i henhold til punkt 6.3, om den tid som skal avspaseres.
Særavtalens del II gjelder for undervisningspersonalet, og kun for reiser til bemannet leirskole og utenlandsreiser. Andre reiser (ubemannet leirskole, hytteturer med mer) er omfattet av særavtalens del I, med mindre det inngås lokal avtale om noe annet, jfr. SGS 1010 pkt. 4.
Det overordnete prinsippet er at det gis kompensasjon gjennom en fast døgngodtgjøring + en fast sjablongmessig godskriving av planfestet arbeidstid – uavhengig av faktisk arbeidstid. Godtgjøring for eventuell overtid, ekstra ansvar, ubekvem arbeidstid m.m. innbakt i døgngodtgjøringen. Det gis dermed ingen kompensasjon ut over døgngodtgjøringen.
Godskriving av undervisningstid fastsettes lokalt, men skal som et minimum tilsvare lærerens gjennomsnittlige undervisingsomfang de dagene turen varer.
Godskriving av arbeidstid innarbeides i senere arbeidsplaner, f.eks. hele/halve dager med avspasering av vanlig planfestet arbeidstid (ikke undervisning), eller ved f.eks. 1 time redusert planfestet arbeidstid pr. uke i x uker framover.
Det kan inngås lokal avtale om vilkår for enkeltreiser eller typer av reiser, på bakgrunn av en konkret vurdering av arbeidsbelastningen på den enkelte turen.
Eksempel
Tur til bemannet leirskole fra mandag kl. 08.00, retur til skolen fredag kl. 16.00
(dvs. 4 døgn + 8 timer)
Døgngodtgjøring pr. døgn/del av døgn over 3 timer eller mer: 5 x 1415,- = 7075,-
Godskriving av arbeidstid: 9 timer for hvert hele døgn + et forholdsmessig timetall for deler av døgn utover dette.
4 døgn x 9 t. = 36 t. + 8/24 døgn = ⅓ døgn = 3 t.: totalt 36 + 3 = 39 timer
Timer med planfestet arbeidstid på den opprinnelige arbeidsplanen: 33 timer
Tid som skal innarbeides i senere arbeidsplaner: 39 – 33 = 6 timer
Kommunen skal som ein del av grunnskoleopplæringa tilby elevane leirskoleopphald eller annan skoletur med minst tre overnattingar i samanheng.
Denne lovfestingen ble først vedtatt i 2019 og er nå videreført i ny Opplæringslov gjeldende fra 2024/25
Grunnskoleopplæring skal vere gratis. Kommunen skal ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter knytte til grunnskoleopplæringa, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald eller andre skoleturar.
Opplæringa skal ikkje vere forkynnande.
«Undervisningspersonalet ved leirskolar med fast pedagogisk bemanning skal vere tilsett i den kommunen der leirskolen ligg. Departementet kan gi forskrifter om kompetansekrav for personalet ved faste leirskolestader.»
Leirskoler tilsluttet og anbefalt av Norsk Leirskoleforening har kommunalt ansatte lærere som har utdanning som tilfredsstiller krav til ansettelse i grunnskolen, i tråd med
§17-10. Videre skal undervisningspersonalet ha nødvendig kompetanse og sertifiseringer ut fra de aktiviteter som leirskolen tilbyr.
Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at dei som blir tilsette i lærarstilling, har pedagogisk utdanning i samsvar med krava i forskrifter om rammeplanar for lærarutdanningane, eller at dei har tilsvarande pedagogisk utdanning.
Tilføyd ved forskrift 17 juni 2024 nr. 1048
(i kraft 1 aug 2024).
Kommunen og fylkeskommunen skal krevje politiattest av dei som skal tilsetjast fast eller mellombels i grunnskolen, den vidaregåande skolen, skolefritidsordninga, leksehjelpa, kulturskolen eller skoleliknande aktivitetstilbod. Den som skal tilsetjast fast eller mellombels i leirskole, må også leggje fram politiattest.
Les mer her: https://leirskole.no/krav-om-politiattest-for-alle-som-skal-tilsettes-pa-leirskoler/
Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at elevane ikkje blir utsette for reklame som er eigna til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påverke haldningar, oppførsel og verdiar, mellom anna på skolens område, i lærebøker og andre læremiddel som blir nytta i opplæringa. Departementet kan gi forskrift om kva slags reklame forbodet dekkjer.
Elevar og vaksne deltakarar skal ikkje bruke plagg som dekkjer heile ansiktet eller delar av det, når dei får opplæring. Det same gjeld når elevar deltar i skolefritidsordninga eller får leksehjelp.
Tilsette i skolen skal ikkje bruke plagg som dekkjer heile ansiktet eller delar av det, når dei er saman med elevane eller deltakarane. Det same gjeld dei som arbeider i skolefritidsordninga, leksehjelpordninga, skolehelsetenesta eller den pedagogisk-psykologiske tenesta.
Forbodet gjeld ikkje tildekking av ansiktet av omsyn til vêr, helse eller tryggleik, eller tildekking som tener pedagogiske eller sosiale føremål.
Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for ulykkesforsikring for elevar og vaksne deltakarar.
Skoleeier er ansvarlig for å ha ulykkesforsikring for alle elevene som drar på leirskole.
Alle kommuner må tilby leirskoleopphold eller annen skoletur som en del av grunnskoleopplæringen.
Elever og foreldre skal ikke behøve å samle inn penger til slike turer ved eksempelvis kakesalg og dugnader.
Skolen kan ikke kreve betaling for kost og losji av elevene. Dette skal dekkes av kommunen.
Over 2000 kr pr elev i statsbudsjettet – ikke øremerket
(Artikkel fra Norsk leirskoleforening des. 2009)
I følge departementet og etter å ha fått det bekreftet fra lederen for kommunalkomiteen ligger det 120 mill kroner i innbyggertilskuddet for 2010, slik at kommunene skal kunne realisere den politiske målsettingen om ett opphold pr. elev i grunnskolen. Bevilgningen framkommer ved bruk av kommunal deflator, ikke generell vekst i innbyggertilskuddet.
Vel og merke: Dette er ikke noe øremerket tilskudd, men det er dog en grunn fra statens side til at det er lagt inn kr 2000,- pr elev i rammeoverføringen til kommunene. Med viten om at ca 60 000 elever reiser på leirskole, utgjør en bevilgning på kr 120 millioner kroner om lag kr 2000,- pr. elev. Avhengig av pris på oppholdet og hvor en velger å reise, betyr dette at det er ingen – eller en svært moderat egenandel fra kommunene.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen bekreftet fra Stortingets talerstol i leirskoledebatten 11. feb 2016 at midler til reise og opphold på leirskole er lagt inn i kommunenes rammeoverføring.
Ved innføringen av gratisprinsippet i 2003, var dette et øremerket tilskudd for å sikre videreføringen av leirskoletradisjonen. Deretter ble pengene innlemmet i innbyggertilskuddet, med årlig overføring til alle landets kommuner oppjustert etter kommunal deflator.