Høring på Stortinget om Statsbudsjettet 2016

Trond Setlo, leder og Elisabeth Mellbye, nestleder, møtte 19. okt. Kommunal- og moderniseringskomitèen  til høring om statsbudsjettet.

Etter en kort presentasjon av foreningen og leirskoledrift, rettet vi fokus på sikring av tilbudet basert på
to konkrete bestillinger fra Stortinget:

• I merknaden til budsjettet, oppmodingsvedtak nr. 273:
  «Stortinget ber regjeringa om å gjennomgå praktiseringen av gratisprinsippet i leirskoleopplæringen, slik at dette tilbudet kan sikres på en god måte.»
• Representantforslag 146 S (2014-2015)
  «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovfesting av elevenes rett til ett leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.»

På denne bakgrunn pekte NLF på at det i årets statsbudsjett er nødvendig å se med nytt blikk på bruken av midlene avsatt til leirskole.
Oppfordringen var klar:
Hjelp kommunene til å kunne gi alle elever ett leirskoleopphold!
.

Komitèens medlemmer ble fremlagt følgende bakgrunnsinformasjon:

Leirskole gir mange GEVINSTER:
I tillegg til læring for den enkelte elev gir leirskoletilbudet flere bidrag til samfunnsmessige satsingsområder:

• Friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse.
• Integrering, skoletrivsel og forbygge mobbing.
• Natur- og miljøbevissthet.

Leirskole som læringsarena må ikke forveksles med andre typer opplegg.  Leirskole kjennetegnes ved:
– Bruk av NATUREN for læring.
– Opplæring i et NYTT MILJØ – oppleve en annen kultur og natur.
– VARIGHETEN – leve sammen en uke med nye medelever.
– Kommunale leirskolelærere med SPESIALKOMPETANSE

Det er en NASJONAL MÅLSETTING om ett leirskoleopphold ila grunnskolen, forankret både i opplæringslovenog på statsbudsjettet.

Todelt statlig finansierings-ordning:
– Post 66 «Tilskudd til leirskoleopplæring»  (2016: Kr 48 mill. 247.000,-)
– I innbyggertilskuddet til reise og opphold. (Tidligere oppgitt å være på omkring 120 mill.)

Likevel er det mange elever som mister tilbudet.
(På landsbasis over 10.000 elever, dvs 15 til 20 % av barna.)
I Vestfold-kommunene  står hele 60% av barna uten leirskoletilbud.

Denne situasjonen har flere uheldige konsekvenser:
– Usikkerhet og uro i skolene og kommunene.
– Manglende forutsigbarhet.
– Foreldregrupper presses på økonomiske bidrag på kant med lovverket.

Leirskolekutt er en stadig tilbakevendende sak i budsjettbehandlingene, på Stortinget og ute i kommunene.

Det er nå gitt klare politiske signaler om å sikre tilbudet som det bør tas høyde for i budsjettet!

– Leirskole er et ønsket tilbud og samfunnsøkonomisk er det en lønnsom investering.

– 2015 er Friluftslivets år. Leirskole som del av den obligatoriske skolegangen er det eneste tiltaket som kan favne alle – en hel generasjon hvert år.

Opplegget er klart, rammene er lagt, pengene er bevilget,
men de politiske føringene må tydeliggjøres.

Spørsmålsrunde:
Heidi Greni (Sp) stilte etter saksframlegget spørsmål til NLF om leirskole og integrering/asylsøkere. Det er selvsagt en særlig aktuell problemstilling i dagens utfordrende flyktningesituasjon.
Det ble i vårt svar pekt på leirskole som arena for integrering, forebygge fordommer og fremmedfrykt, styrke tverrkulturell forståelse og knytte nye vennskapsbånd. Det å bo og leve sammen en uke gir helt andre muligheter enn en vanlig skoleuke.