Etter opplæringslova § 2-3 første ledd kan ein del av undervisningstida brukast til leirskoleopplæring. Dette blir i retningslinjene for tilskott til leirskoleopplæring definert som leirskoleopplæring ved bemanna leirskole eller annan aktivitet med ei varigheit på minst tre overnattingar i samanheng. Kommunane har ansvaret for å finansiere sjølve leirskoleopphaldet. Tilskottet skal fullt ut nyttast til opplæring i samband med leirskoleopphald, eller til annan aktivitet/opplæring som fyller kravet om at opphaldet skal ha ei varigheit på minst tre overnattingar.
Departementet viser til oppmodingsvedtak nr. 479, 11. februar 2016, i samband med handsaminga av Innst. 155 S (2015–2016), jf. Dok. 8: 146 (2015–2016):
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan læreplanene kan bidra til å ivareta at alle elever får tilbud om en overnattingstur av flere døgns varighet og med et pedagogisk opplegg i tråd med kompetansemål i skolens læreplaner, for eksempel gjennom leirskole, studieturer eller andre løsninger i regi av skolen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Eit leirskoleopphald kan sjåast i samanheng med kompetansemål i fleire ulike fag, men det er lærarane og skolane som har ansvaret for å konkretisere kompetansemåla og velje innhald i og metode for undervisninga som vil bidra til at elevane kan nå måla i faga. Kommunane har i dag ikkje plikt til å tilby elevane eit leirskoleopphald eller andre liknande turar. Viss kommunane skal forpliktast til å tilby overnattingsturar, må dette skje gjennom ei lovendring og ikkje i læreplanane, fordi det må vere ein heimel for å pålegge kommunane oppgåver. Det følger av Innst. 155 S (2015–2016) at fleirtalet i kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen meiner at ei rettsfesting gjennom lov er eit sterkt verkemiddel som først og fremst skal gi eit juridisk rettsvern, og at det ikkje er det rette verkemiddelet i denne saka. Departementet er einig i dette.
Departementet viser til oppmodingsvedtak nr. 480, 11. februar 2016, i samband med handsaminga av Innst. 155 S (2015–2016), jf. Dok. 8: 146 (2015–2016):
«Stortinget ber regjeringen utarbeide tiltak for å hjelpe skolene med å sikre minoritetselevers deltakelse på overnattingsturer i skolens regi.»
Eit godt samarbeid mellom skole og heim skal sikre forståing av innhaldet i og målet med opplæringa, inkludert leirskoleopphald og andre overnattingsturar. I eit mangfaldig samfunn med ein aukande del elevar med fleirkulturell bakgrunn blir denne dialogen spesielt viktig. Det kan vere mange årsaker til at elevar har utfordringar knytte til overnattingsturar. I alle tilfelle skal skolen legge til rette for at eleven på best mogleg måte kan delta i det fellesskapet som skolen skal bidra til. Departementet har tillit til at den enkelte skoleeigar, skoleleiar og lærar finn ein god balanse i slike spørsmål.
Målet med tilskottsordninga er å stimulere kommunane til å gi alle elevar eit leirskoleopphald i løpet av grunnskolen.
Frå og med skoleåret 2015–16 har det blitt gjort endringar i rapporteringa av elevar på leirskole. Det blir ikkje lenger publisert statistikk for planlagde leiskoleopphald i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). I staden rapporterer fylkesmennene om innvilga leirskoletilskott. GSI-tal frå tidlegare år viste at det blei planlagt leiskoleopphald for i underkant av ti pst. av elevane i grunnskolen kvart år.
Rapportering frå fylkesmennene viser at det i 2015 blei innvilga leirskoletilskott for i alt 49 794 elevar i 355 kommunar. Dette utgjer 8,3 pst. av gjennomsnittet av talet på grunnskoleelevar i skoleåra 2014–15 og 2015–16. Det tyder på at dei fleste, men ikkje alle, elevane har fått eit leirskoleopphald i løpet av grunnskolen. Nokre av fylkesmennene opplyser om at det er kommunar i fylket som ikkje sender elevar på leirskole.
Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2016.
Post 66: Kr. 49.574.000