Politiske møter i januar

Publisert: 04.02.2021

Norsk Leirskoleforening har i januar hatt møter med Kunnskapsdepartementet, kunnskapsministerens statssekretær og politiske partier.

Det har vært nyttige møter med fokus på problemstillinger innenfor følgende 4 temaer:                                   


  1. Virker den nye loven §13-7b etter intensjonen?

    §13-7b: «Kommunen skal som ein del av grunnskoleopplæringa tilby elevane leirskoleopphald eller annen skoletur med minst tre overnattingar i samanheng.»

    Den nye loven har flere positive og viktige effekter:
    – Slutt på at klasser/skoler rammes av leirskolekutt mens andre får reise.
    – Slutt på uro og usikkerhet rundt tilbudet. Forutsigbarhet for skoler og leirskoler.
    – Mange elever som tidligere ikke fikk reise, får nå del i et verdifullt, annerledes og unikt opplæringstilbud.
    – Leirskoleopplæringen har fått en klar forankring til grunnskolen som sikrer og videreutvikler at tilbudet imøtekommer sentrale overordnede mål i læreplanverket og mange ulike kompetansemål i fagplanene på en tverrfaglig og praktisk måte.
    – Loven har vært avgjørende for å sikre tilbudet under koronapandemien.

    Negative utilsiktede effekter som det er behov for å se på:
    – Tilbudet som var ment å sikres gjennom lovfestingen utfordres og undergraves av formuleringen «…eller annan skoletur med 3 overnattingar i samanheng», fordi kommuner tolker det som å gjelde også for opphold på leirskoler bygget opp etter et pedagogisk opplegg på 4 døgn. Det var ikke meningen fra Stortingets side, og medfører:
    – Amputerte opphold med ofte vesentlig redusert kvalitet i læringsutbytte.
    – Uheldig for elevene, lærerne og leirskolene når noen reiser hjem på torsdag og andre får bli til leirskoleuka er ferdig på fredag. Det skaper en unødvendig intern uro og misnøye.
    – Undergraver det pedagogiske opplegget leirskolen er bygget opp på.
    – Utfordrer det å ta litt lengre reiser til et nytt naturmiljø som er sentralt i leirskoleidèen.

NLF har meldt inn at:
– Det er behov for å se på hvordan leirskoletradisjonen med 4 overnattinger/en skoleuke kan sikres bedre.
– Det bør vurderes å registrere i GSI varighet på opphold.


LEIRSKOLEUNDERSØKELSEN høsten 2020:
NLF har foretatt en leirskoleundersøkelse om utviklingen av 3-døgns opphold etter at den nye loven kom. 47 av 52 leirskoler har besvart undersøkelsen.

  • På spørsmålet «Opplever dere en økt etterspørsel etter 3 døgns opphold?» svarer omkring 1/3 at de gjør det. Det gir uttrykk for en klar utviklingstendens etter lovfestingen, og det sprer seg til stadig flere kommuner. Omkring 25 kommuner nevnes som eksempler, flere av dem store kommuner.
  • 17 av leirskolene opplyser at de sier nei til 3 døgns opphold, mens 30 leirskoler tar imot skoler også på kortere leirskoleuke.
  • De 47 leirskolene har til sammen hatt 38.758 elever i 2020. Det er langt færre enn et årskull, i hovedsak grunnet koronaavlysninger. Av disse har 18 % (6932 elever) vært på 3 døgns opphold.
  • Leirskolene som tar imot på 3 døgns opphold melder at det  er bestilt kortere leirskole for 8478 elever så langt i 2021.
  • Et mer åpent spørsmål i undersøkelsen var:
    «Eventuelle kommentarer til den gjeldende lovfestingen av leirskoletilbudet, lengde på opphold, økonomi etc.»
    Her meldes bl.a. om den positive betydningen av lovfestingen, men også viktigheten av å sikre ordningen med 4 døgns opphold og fullfinansiering av tilbudet.
    Det pekes på at det er uheldig med en total rammeoverføring og kun krav til 3 døgn, som gjør at økonomi kan gå foran kvalitet.
    Dette er noen av innspillene på dette spørsmålet:
    «Avgjørende at lovfestingen ikke blir svekket/fjernet. Lengden bør absolutt være 4 døgn, både av hensyn til eiere/drivere, lærere og elever. Viktigst er at pedagogisk utbytte blir sterkt redusert ved 3 døgn.»
    – «Lovfesting av leirskole er veldig bra med tanke på planlegging og sikker drift av leirskola.»
    – «4 døgn er viktig for både elever og for leirskole.»
    – «Vi ønsker 4-døgns opphold (mandag-fredag), og en videre lovfesting av leirskoletilbudet.»
    – «Viktig med et skoleopplegg i et annet miljø enn hjemmemiljøet og et tydeligere krav om minst 4 overnattinger.»
    – «For å få best faglig utbytte av et leirskoleopphold er det helt klart at 3 døgn er for kort. Og det bør være på en bemannet leirskole hvor kompetanse er størst på leirskole.»
    – «Vi så en trend blant skoler/kommuner før lovfesting om minimum 3 døgn. Den har blitt enda tydeligere etter lovfestingen og det er tydelig at det blir valgt for å spare.»
    – «Det er viktig å å få frem at eit fullverdig leirskule-opphald bør vere på 4 døger. Økonomien må sikrast i høve dette. Gjerne med ei avkorting til rammetilskottet dersom nokre kommunar står hardt på dette med 3 døger.»
    – «Flott med lovfesting, men bekymret for mulighet til 3 overnattinger og «skoletur-opplegg».
    – «Lengde på opphold bør være minst 4 netter/5 dager. Dette med bakgrunn i både faglig innhold, utbytte for elevene og at det skal bidra til en sunn økonomi for leirskolen.»
  • Til sist i spørreundersøkelsen til leirskolene hadde vi noen spørsmål relatert til korona. Det er vanskelig å få en nøyaktig oversikt på det, men kan anslå at i 2020 har omkring halvparten av elevene blitt rammet av avlysninger grunnet pandemien. Omkring halvparten av disse igjen er det funnet nytt opphold for. Det vil si at mange venter på sitt leirskoleopphold seinere i skoleløpet.
    Når det gjelder driften på leirskolene, har 2020 vært et krevende år. Fellesuttalelsen med KS har vært til hjelp når det gjelder delvis betaling av avlyste opphold, men ikke med alle kommuner. Nå meldes det inn nye utfordringer med 2. gangs avlysning av utsatte opphold, og det er behov for føringer for hvordan det skal løses økonomisk.



    § 10-3 i samvirkning med den nye loven

    §10-3 Personell ved leirskolar
    Undervisningspersonalet ved leirskolar med fast pedagogisk bemanning skal vere tilsett i den kommunen der leirskolen ligg. Departementet kan gi forskrifter om kompetansekrav for personalet ved faste leirskolestader.

    §10-3 har vært og er avgjørende for leirskoleordningens utvikling, kvalitet og integritet. Det er en viktig paragraf for elevenes pedagogiske tilbud med tanke på vertskommunens rolle og kvalitetssikring, og en sikkerhet for brukerskolene.

    NLF har meldt inn at:
    Det bør vurderes å si noe om kompetansekrav til undervisningspersonalet på leirskoler ut over dagens krav til ped. utdanning/ansettelse i grunnskolen.


     

  1. Ny opplæringslov

Den nye loven kan forenkles ved å slå sammen dagens lovparagrafer om leirskole;
§§ 13-7b og 10-3.

Den nye loven må sikre kvaliteten i den norske leirskoletradisjonen med tanke på varighet og nytt naturmiljø.
– Vurdere gjeninnføring av tidligere forskrift for leirskolevirksomhet med tanke på krav, kvalitet og sikkerhet som lovpålagt tilbud.
(NLFs anbefalingsordning for leirskoler bygger på denne forskriften sammen med dagens lovverk og læreplaner.)

Opplæringslovutvalgets NOU 2019-23
Forslaget til utredningsgruppa når det gjelder leirskole går på tvers av det et samlet Storting vedtok i 2019 og de begrunnelsene som ligger bak, politisk og faglig.
Forslaget undergraver dagens ordning og en 50 årig leirskoletradisjon.
Utvalgets begrunnelser er både mangelfulle og feilaktige. (Viser til NLF`s høringssvar for nærmere begrunnelser.)

NLF har stilt spørsmålet:
Vil leirskoleforslaget i NOU 2019-23 forkastes og tilbudet fortsatt sikres gjennom ny lov?

 

BRUKERUNDERSØKELSEN okt/nov. 2020
NLF har gjort en kort brukerundersøkelse på hva elevenes medfølgende lærere på leirskole mener om tilbudet. Vi har foreløpig fått svar fra 197 medfølgende lærere som har vært på opphold ved 19 ulike leirskoler i perioden oktober og november 2020.
Svarene er oppsiktsvekkende samstemte.

  • På en skala fra 1 til 5 der 1 er helt uenig og 5 er helt enig, viser gjennomsnittet av 197 svar 4,98 på påstanden: «Leirskoleopplæring er et verdifullt tilbud i skolen.»
  • Påstanden «Leirskole bør fortsatt være en lovfestet rett for alle elever i grunnskolen» ga en gjennomsnittsscore på 4,97.
  • På spørsmålet «Hvorfor reise på leirskole?» fikk alle svaralternativer stor oppslutning, varierende fra 131 til 191 avkryssinger:
    – Folkehelse og livsmestring
    – Oppleve et nytt miljø
    – Imøtekomme mål i læreplanen
    – Sosial trening
    – En annerledes læringsarena
    – Mestringsopplevelser
    – Klassemiljø
    – Integrering
    – Praktisk læring
    – Kulturformidling
    – Miljø og bærekraftig utvikling
  • 90 % svarte ja på spørsmålet:
    «Bør elevene få 2 leirskoleopphold ila grunnskolen?»


  1. Opplæringstilskuddet etter innlemming i kommunenes rammeoverføring.

    (Tidligere post 66 kap. 225 på statsbudsjettet.)

    Fjerningen av øremerket tilskudd til leirskoleopplæring har flere uheldige følger:
    – Insitamentet til fullverdig 4 døgns opphold ble borte med tilskuddet.
    (Føringene i det tidligere tilskuddet medførte redusert utbetaling ved valg av 3 døgns opphold.)

    – Utilsiktet konsekvens med økt etterspørsel etter og krav om 3 døgns opphold.

    – Usikkerhet rundt vertskommunenes fakturering av undervisningskostnaden når statlig kostnadsfaktor/refusjonssats ble borte.

    NLF har etter samråd med Udir gitt følgende veiledning.
    Leirskolenes/vertskommunenes refusjonskrav kan beregnes slik:
    Vertskommunen finner sin kostnad pr. elev ved å dividere kommunens totale årlige undervisningskostnad i 2020 med leirskolens totale elevantall i 2020.
    Denne elevsatsen multipliseres med skolens/gruppens elevantall for å fastsette vertskommunens refusjonskrav til den enkelte brukerkommune.
    På denne måten har vertskommunen full kontroll på ønsket inndekning av egne kostnader.

    – Det er uheldig at undervisningskostnaden blir trukket inn i markedskonkurransen sammen med prisen på kost/losji (jfr. DOFFIN). Det gir en utilsiktet og uønsket virkning der pedagogisk kvalitet kan gå på akkord med økonomisk press.
    Oppholdsutgiften er leirskolestedenes fortjeneste og driftsgrunnlag, mens undervisningskostnaden på leirskolene skal være et null-regnskap mellom brukerkommune og vertskommune som en gjesteelevsordning.

    NLF har meldt inn at:
    – Det er behov for å se på løsninger på denne problematikken slik at midlene til opplæringen går til formålet og kvaliteten i tilbudet sikres.


     

  2. Status leirskoletilbudet i koronapandemien.

    Pandemien har vært krevende for leirskolenes økonomi og drift.
    – Mange avlysninger i 2020. Om lag halvparten har fått nye uker for oppholdet.
    – Leirskolene har gjort tilpasninger og iverksatt koronatiltak som har virket svært godt.
    – Samarbeidet med brukerskolene under oppholdet har fungert bra.

    Fakturering og betaling av avlyste opphold:
    – Fellesuttalelsen med KS, etter møter i mai-20 med bistand fra KD, har bidratt til at det i hovedsak har gått greit med en delvis fakturering av avlyste opphold, med noen unntak.
    Nå kommer det nye utfordringer med 2. gangs avlysning av utsatte opphold som er delvis betalt.

    NLF har meldt inn at:
    Det er behov for tiltak og føringer for kostnadsfordeling i slike tilfeller.
    Er det mulig med øremerket støtte til utsatte leirskoleopphold?


     

Norsk Leirskoleforening avventer svar og følger opp problemstillingene i det videre arbeidet.

Gå tilbake til oversikten