Norsk Leirskoleforening oppfordrer alle som er opptatt av et framtidig godt leirskoletilbud å støtte følgende innspill i sitt høringssvar. Det er viktig at alle elever sikres et fullverdig leirskoleopphold på fire døgn i et nytt miljø.
1) Til lovforslagets § 4-7: Skoletur med overnatting
Kommunen skal som ein del av grunnskoleopplæringa tilby elevane leirskoleopphald eller annan skoletur med minst tre overnattingar i samanheng.
For å ivareta lovens intensjon med å sikre fullverdig leirskoleopphold og kvaliteten i tilbudet, foreslås ordlyden endret til:
2) Til lovforslagets §17-5: Personalet ved leirskolar
Undervisningspersonalet ved leirskolar med fast pedagogisk bemanning skal vere tilsett i den kommunen der leirskolen ligg. Departementet kan gi forskrift om kompetansekrav for personalet ved faste leirskolar.
Det er viktig at denne regelen for bemannede leirskoler videreføres.
FORSLAG OM LEIRSKOLE I NY OPPLÆRINGSLOV
Det er svært gledelig at leirskoletilbudet beholdes i departementets lovforslag, i motsetning til utredning NOU 2019:23 som foreslo å slette alt om leirskole.
Vi viser også til vårt høringssvar til NOU-utredningen som dette høringssvaret bygger på, og vi ber om at disse sees i sammenheng.
En framtidig god forankring i lovverket er avgjørende for å beholde leirskole som læringsarena i skolen, videreutvikle kvaliteten i tilbudet og sikre at alle elever får et fullverdig leirskoleopphold.
Uten en lovfesting vil vi bringes tilbake til en situasjon med usikkerhet, uro og støy rundt et sterkt ønsket opplæringstilbud, slik tilfellet var i årene før lovfestingen i 2019. Vi ville på nytt få leirskolekutt som rammer elevene og som undergraver enhetsskolen og et likeverdig opplæringstilbud.
En sikring av tilbudet i loven vil gavne alle parter. Elevene som får verdifull opplæring, Foreldrene som slipper å ta nye kamper for tilbudet. Skolen og lærerne som sikres en verdifull læringsarena i sin pedagogiske verktøykasse Kommunene som får forutsigbarhet, ro og kvalitet i tilbudet. Det vil sist men ikke minst gavne samfunnet som hvert år får en hel ny oppvoksende generasjon med fellesopplevelser, læring og verdier fra leirskoleopphold som positivt bidrag til folkehelse, livsmestring, integrering, sosial utjevning, klasse- og læringsmiljø, praktisk læring, klima og miljøbevissthet og bærekraftig utvikling.
Norsk Leirskoleforening har gjennomført en brukerundersøkelse som dokumenterer særdeles høy tilfredshet med tilbudet og et sterkt ønske om at fullverdig leirskoleopphold blir sikret for alle elever gjennom loven. (En oppsummering av undersøkelsen er oversendt departementet.)
Til høringsforslaget kap. 60.4 Skoletur med overnatting
Det er svært viktig, som departementet foreslår, å videreføre regelen om at kommunene skal tilby elevene leirskoleopphold. Jfr. forslaget til § 4-7 Skoletur med overnatting
Kommunen skal som ein del av grunnskoleopplæringa tilby elevane leirskoleopphald eller annan skoletur med minst tre overnattingar i samanheng.
Bakgrunnen for og intensjonen ved at Stortinget vedtok dette i 2019, jf. dagens §13-7b, var å videreføre den veletablerte norske leirskoletradisjonen. Det er denne ordningen med opphold over 4 døgn i et nytt miljø som, basert på erfaring gjennom årtier, har vist seg å være så verdifull.
Det er imidlertid viktig å merke seg at den siste delen av ordlyden i denne loven « …. eller annan skoletur med minst tre overnattingar ….» har en uheldig og utilsiktet effekt som trenger justering i ny lov.
Kortere opphold ved valg av en annen skoletur sammenblandes med lovens hovedformål som var å sikre elevene fullverdig fire døgns leirskoleopphold. Formuleringen har medført en uheldig utvikling mot økt tre døgns bestilling på tidligere fire døgns leirskoleopphold. Det innebærer en vesentlig svekkelse av det tilbudet som er bakgrunnen for lovfestingen, og formuleringen undergraver dermed det loven var ment å skulle sikre. Flere advarte mot nettopp dette når lovforslaget var på høring, og vi fikk beskjed om at dette ville bli fulgt opp med nødvendige tiltak dersom det ble en slik negativ utvikling. (Jf. sitater fra Stortingsdebatten 04.06.19, gjengitt nedenfor.)
Den negative utviklingen er nå et faktum, og er bl.a. dokumentert gjennom en spørreundersøkelse høsten -20, besvart av 47 leirskoler. Over 1/3-del av disse melder om økt etterspørsel etter kortere opphold. (Oppsummering av undersøkelsen er oversendt departementet.) Den samme utviklingen kan sees i anbudsbestillinger gjennom DOFFIN der det er en økende trend å be om pris på, eller kreve, 3 døgns leirskoleopphold.
Kun tre døgns opphold reduserer kvaliteten i tilbudet og med det elevenes læringsutbytte. Den negative effekten står ikke i forhold til den økonomiske besparelsen som er liten, og som er årsaken bak bestilling av kortere opphold.
(Viser til utdypende forklaring i høringssvaret til NOU 2019:23 når det gjelder verdien av varigheten på leirskoleopphold og de uheldige sidene ved bestilling av kortere leirskoletur, samt vedlegget i dette høringssvaret: Fire døgns leirskole kontra tre døgns opphold.)
Denne utilsiktede virkningen av loven forsterkes av at det øremerkede tilskuddet til leirskoleopplæring ble fjernet etter lovfestingen. I denne øremerkingen lå et insitament til å reise på fire døgns opphold siden valg av tre døgns varighet ga en avkorting i tilskuddsutbetalingen. Dette insitamentet ble borte sammen med øremerkingen.
I ny opplæringslov er det derfor nødvendig at fullverdig leirskoleopphold blir sikret slik at loven virker etter intensjonen. Stortinget mente ikke med lovfestingen å svekke det etablerte leirskoletilbudet for elevene, tvert om.
Ved saksbehandlingen i 2019 hadde dagens regjeringspartier forslag om en annen lovformulering som ivaretar de hensyn vi her har lagt fram, samt at man ville følge med på utviklingen av varigheten. Basert på det vi nå ser, framstår denne alternative lovteksten som både nødvendig og riktig. Dette er noen utvalgte sitater fra Stortingsdebatten med opposisjonens lovtekst i uthevet skrift:
Møte tirsdag den 4. juni 2019
President: Eva Kristin Hansen
Sak nr. 11
Torstein Tvedt Solberg (A) [18:10:59]:
Så til leirskoler: Det er en stor seier at vi nå endelig får lovfestet plikten til et leirskoleopphold. Leirskolen fremmer folkehelse. Den bruker naturen som læringsarena. Den fremmer friluftsliv. En får fram tema som klima og miljø. I tillegg er leirskole bra for klassemiljøet. Det bidrar til sterkere fellesskap i klasserommet, og et miljøskifte gjennom et lengre opphold utenfor skolen er bra at elevene får prøvd, og at elevene får vist fram nye ferdigheter.
Opposisjonen har det er dog en bekymring i forbindelse med forslaget som regjeringen har lagt fram, som også deles av Norsk Leirskoleforening, som er redd for at ordlyden i lovfestingen kan gi grobunn for en uheldig og ikke tiltenkt utvikling – at vi har en intensjon om å styrke leirskolen, men ender opp med å svekke den. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vil imøtekomme denne bekymringen fra Leirskoleforeningen og stadfester i vårt forslag at vi mener det bør være fire overnattinger, og at en ikke har som intensjon å svekke leirskolen og leirskoleoppholdet. Da vil jeg ta opp de forslag som Arbeiderpartiet står bak, og i tillegg endre ordlyden i forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, slik at det lyder:
«Kommunen skal tilby elevane eit leirskuleopphald eller eit tilsvarande opphald med minst fire overnattingar i samanheng.»
Presidenten: Representanten Torstein Tvedt Solberg har tatt opp de forslag han refererte til.
Marit Arnstad (Sp) [18:17:30]:
Det som er litt betenkelig, er sjølsagt det nokså skjønnsmessige begrepet som foreslås i flertallets lovtekst, som går på «leirskoleopphold eller annen skoletur». Det er klart at et slikt begrep er nokså skjønnsmessig, og hva som ligger i det begrepet, kan nok tolkes ganske ulikt. Det er én av grunnene til at Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV har foreslått en annen formulering, som er mer stringent, og som i mindre grad åpner for at en kan erstatte leirskoleopphold med en helt annen form for skoletur.
Mona Fagerås (SV) [18:20:37]:
Å bruke naturen som læringsarena er ypperlig. Et leirskoleopphold hvor folkehelse, friluftsaktiviteter og klima og miljø har fokus, er for de aller fleste elever en opplevelse de sjelden glemmer. Derfor kan jeg ikke få presisert sterkt nok hvor viktig plikten for kommunene til å tilby et leirskoleopphold er.
Dette trodde jeg det var tverrpolitisk enighet om. Derfor er det veldig skuffende når regjeringen kommer med dette etterlengtede lovforslaget, som har vært et kjært barn for SV veldig lenge, åpner de for at loven skal gjelde andre og kortere skoleturer – skoleturer!
I likhet med Norsk Leirskoleforening mener jeg at dette utvanner leirskolebegrepet og kan føre til at kommuner velger andre skoleturer heller enn et leirskoleopphold for å spare penger. Dette burde det ikke vært åpnet for.
Norsk Leirskoleforening er med rette bekymret, fordi denne lovteksten åpner for at kommunene fortsatt kan frata elever et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen og i stedet legge opp til en helt annen tur. Det kan bli en billigvariant som ikke har de kvalitetene som et fullverdig leirskoleopphold gir, og som loven er ment skulle sikre alle elever.
Så har jeg også lagt merke til at flere høringsinstanser sår tvil om kommunene er tilstrekkelig kompensert for de utgiftene som følger av en lovfesting.
Jeg stiller meg derfor selvsagt bak innvendingene, forslagene og innspillene som representantene Tvedt Solberg og Arnstad kom med i sine innlegg, og jeg håper statsråden i sitt innlegg vil presisere overfor kommunene hvor sterkt dette med plikten er.
Guri Melby (V) [18:40:28]:
Jeg vil gjerne komme med noen utfyllende kommentarer når det gjelder leirskole. Det har kommet noen kritiske merknader fra opposisjonspartiene på forslagets utforming som
først og fremst handler om oppholdets lengde – om vi skal kreve at det skal være fire overnattinger sammenhengende, eller om det holder å kreve tre, men også om vi skal kunne være åpen for at det finnes andre typer turer som kan tilfredsstille det behovet som leirskole er ment å oppfylle.
Jeg synes det er litt synd at en del partier har såpass liten tiltro til norske skoleeiere at man tror at ikke de fleste faktisk ønsker å gi alle elevene både et fullverdig leirskoleopphold og et opphold som handler om nettopp natur, miljø og friluftsopplevelser. All erfaring tilsier at det faktisk er det de ønsker å prioritere når de først prioriterer en sånn type tilbud.
Flertallet har sagt at vi ønsker å følge med. Vi ønsker at vi skal følge med på hvor mange netter en tilbyr for å se om dette blir et problem. For jeg synes ikke vi skal lage det til noe større problem enn det faktisk er. Jeg har tiltro til at skoler og norske kommuner vil tilby alle norske barn gode leirskoleopphold over hele landet, og det synes jeg vi skal feire her i dag. (Sitat slutt)
Norsk Leirskoleforening har jublet høyt og feiret barns rett til leirskole, og nå er tiden kommet for å sikre tilbudet slik det var tenkt; fire overnattinger i et nytt miljø.
I kap 60.4.4 mener departementet at kravet om tre dager er et balansert krav, som blant annet tar hensyn til at alle elever skal kunne være med, også elever med særskilte behov. Dette er ikke et holdbart argument for tre kontra fire døgns lovfesting. Hensynet til elever med særskilte behov må ivaretas uavhengig av lovens formulering om varighet på oppholdet. For elever med særskilte behov kan det være riktig med unntak på både en, to og tre døgns opphold, og det må fortsatt vurderes og tilpasses i hvert enkelt tilfelle slik det gjøres i dag. Dette er ikke til hinder for å fastsette 4 døgns leirskole i loven.
Når det gjelder kravet til at overnattingene skal være i sammenheng, støtter Norsk Leirskoleforening det. Varigheten er en av grunnpilarene i leirskoleidèen, og en forutsetning for fullt utbytte av gevinstene ved leirskoleoppholdet.
I departementets vudering kap 60.4.4 vises det til at kommunene har stor frihet til å velge innhold og tema for turen, samt hvordan turen skal organiseres. Norsk Leirskoleforening er enig i det synet, og vil understreke at det også vil gjelde uten at andre typer skoleturer av tre døgns varighet sammenblandes med leirskoleopplæringen. Det er unødvendig og uheldig, og det innebærer at noen elever vil miste sitt leirskoleopphold fordi en annen type overnattingstur settes opp mot leirskoletilbudet, for eksempel en utlandstur (jf. tredje avsnitt i merknaden til lovforslaget §4-7). Da glipper det sentrale i leirskoleopplæringen med naturen som læringsarena, opphold i et nytt naturmiljø, norsk kultur- og tradisjonsformidling og videreføring av den enkle bærekraftige friluftslivstradisjonen. Naturopplevelse er leirskolens unike livsnerve, og den er det viktigere enn noen gang at alle barn får kjenne på og leke med. I dag lever mange fjernt fra naturens naturlige helsebringende virkning, erstattet med asfalt under føttene og stillesitting bak en skjerm. En mobilfri uke i naturen gir dybdelæring og setter varige spor som stimulerer til videre variert fysisk aktivitet i ulendt terreng, med naturen som kontemplasjon og psykisk velvære.
Formuleringen «eller annen skoletur» bør derfor sløyfes, alternativt erstattes med «eller tilsvarende skoletur». Skolene og kommunene opprettholder likevel stor valgfrihet samtidig som elevene sikres den verdifulle leirskoleopplæringen. Det er et stort mangfold i leirskoletilbudet med steder på fjellet, i skogen og langs kysten. Man kan velge mellom barmarksopphold på vår og høst og vinterleirskole med snø. Det kan være bemannet leirskoleopphold som våre steder kan bistå med, eller ubemannet leirskoleopphold, eventuelt som selvhushold, som skolene selv kan organisere og står fritt til å fylle med innhold.
Det vises i kap. 60.4.4 til at tiltaket har fått plass i regjeringens politiske plattform (Granavolden-plattformen) fra januar 2019. Den nye regjeringen har forsterket dette i sin nylige regjeringserklæring; Hurdalsplattformen. Der står det: «Vidareføre lovkravet om leirskule i ny opplæringslov.» Alt ligger til rette for det; sikring av fullverdig leirskole for alle.
Til høringsforslaget kap. 48.2.8 og 48.5.9
Undervisningspersonalet ved leirskoler
I lovfestingssaken i 2019 var ikke §10-3 oppe til behandling og heller ikke et tema i debatten. Denne lovparagrafen hadde ligget i lovverket gjennom mange år, og har vært avgjørende for oppbyggingen av det veletablerte leirskoletilbudet som vi har i Norge i dag. Paragrafen sikrer at undervisningspersonalet ved bemannede leirskoler (leirskoler med fast pedagogisk bemanning) skal være ansatt i den kommunen der leirskolen ligger. Det har lagt grunnlaget for den kvalitet, integritet og anerkjennelse som leirskoleordningen har opparbeidet seg gjennom årtier med godt tilbud og fornøyde brukere. Norsk Leirskoleforening støtter departementets forslag om å videreføre denne lovparagrafen, jf. ny §17-5.
Norsk Leirskoleforening ber om å bli tatt med på utredningen av denne regelen for å belyse hensikten med og virkningen av paragrafen, samt drøfte konsekvensene av endringer som eventuelt vurderes.
Til høringsforslaget kap. 49 Politiattest og vandelskontroll
Norsk Leirskoleforening støtter departementets lovforslag om krav til politiattest for alle som jobber på leirskoler, samt merknadene til loven der det tydeliggjøres at kravet gjelder alt personale. (Jf. § 17-9)
Elevene bor på leirskolen døgnet rundt gjennom en skoleuke. Derfor er det særlig viktig å ivareta deres trygghet, og krav om politiattest for alle som elevene møter og omgås med under oppholdet bør inngå i dette sikkerhetsarbeidet.
Øvrige kapitler i høringsforslaget der leirskoletilbudet trenger å tas med i vurderingen, som del av den offentlige grunnskoleopplæringen:
Forskrift for leirskolevirksomhet?
Norsk Leirskoleforening mener det bør utarbeides en forskrift for leirskolevirksomhet til den nye opplæringsloven. Det er flere grunner til det:
– Leirskoleordningen er sammensatt og virksomheten er kompleks i driften.
– Tilbudet er lovfestet.
– Det er behov for noen grunnleggende felles rammer rundt et tilbud som er mangfoldig.
– En forskrift vil bidra til å sikre kvaliteten og sikkerheten i tilbudet for elevene og brukerkommunene.
– En forskrift vil tydeliggjøre rammene rundt tilbudet for drivere/eiere av leirskolesteder med tanke på god og forutsigbar drift.
– En forskrift vil avklare vertskommuners ansvar og oppgaver på egen leirskole.
– Forskriften vil bidra til å styrke og videreutvikle samarbeidet mellom de ulike partene i leirskolevirksomheten. De kan inndeles i tre grupper:
1) Brukerkommunene/leirskoleelevene/medfølgende lærere.
2) Leirskolens vertskap/drivere/eiere.
3) Vertskommunene for leirskoler/leirskolens undervisningspersonale/pedagogiske ledelse.
Forskriften til leirskolevirksomhet som lå i tidligere lovverk vil være et naturlig utgangspunkt for å utarbeide en ny forskrift. Norsk Leirskoleforening kan bistå og bidra i et slikt arbeid.
FORSLAG OM LEIRSKOLE I NY OPPLÆRINGSLOV
Norsk Leirskoleforening fremmer følgende forslag:
1)
Til lovforslagets § 4-7: Skoletur med overnatting
Kommunen skal som ein del av grunnskoleopplæringa tilby elevane leirskoleopphald eller annan skoletur med minst tre overnattingar i samanheng.
For å ivareta lovens intensjon med å sikre fullverdig leirskoleopphold og kvaliteten i tilbudet, foreslås ordlyden endret til:
2)
Til lovforslagets §17-5: Personalet ved leirskolar
Undervisningspersonalet ved leirskolar med fast pedagogisk bemanning skal vere tilsett i den kommunen der leirskolen ligg. Departementet kan gi forskrift om kompetansekrav for personalet ved faste leirskolar.
Det er viktig at denne regelen for bemannede leirskoler videreføres. Detaljer i ordlyden kan sees nærmere på i den kommende utredningen.
Norsk Leirskoleforening, 21.11.21
v/ Trond Setlo, leder
VEDLEGG
Fire døgns leirskole kontra tre døgns opphold
Varigheten mandag til fredag, en sammenhengende full skoleuke, er en viktig rammefaktor i et fullverdig leirskoletilbud. Det er mange og ulike grunner til det:
– Med 5 dagers leirskole blir læringsutbyttet bedre for den enkelte elev.
– Tid og døgn er leirskolens kjennetegn og styrke, ved å bringe elevene inn i «leirskolebobla», inn i naturen og med unike muligheter for dybdelæring.
– Lengden på oppholdet er avgjørende for en slik dybdelæring; med tid til varierte opplevelser, ro, refleksjon, innlevelse og forståelse. Det setter varige spor og påvirker framtidige valg og livsførsel.
– For mange barn tar det tid å bli trygg på et fremmed sted med nye mennesker. Det gjelder også på leirskole borte fra familien; i et nytt miljø, med nye voksne og nye medelever.
På leirskole ser vi at hjemlengsel-problematikken beherskes stadig bedre utover i uka, en viktig opplevelse og erfaring for elevene.
– Leirskolens pedagogiske plan og progresjon er bygget opp på 5 dagers opphold, fra mandag til fredag. Når noen kan velge kortere uke, faller viktige deler av opplingstilbudet bort. Det er uheldig og ødeleggende både for leirskolens opplegg og for besøkselevenes utbytte og læring.
– Erfaring viser at det er stor forskjell på kvaliteten og utbytte av 3 kontra 4 døgns leirskole. Med første og siste dag som reisedager, reduseres leirskoleoppholdet fra tre fulle undervisningsdager; tirsdag, onsdag og torsdag, til bare to hele undervisningsdager ved 3 døgns tilbud. Det er en stor svekkelse.
– Det er vanlig på en leirskoleuke at det kommer elever fra ulike skoler og kommuner. Når det åpnes for amputerte opphold ved at en skole blir hentet hjem dagen før andre skoler i den samme uka, skaper det en uheldig uro og oppbrudds-stemning i gruppa.
– Det er forstyrrende for fellesskapet og undervisningen.
– Det er uheldig og uverdig overfor de elevene som blir hentet hjem dagen før de andre.
– Det er uheldig for de andre elevene som skal bli full uke ved at det bryter opp samarbeidsgrupper og sosiale relasjoner.
– Ulike ankomst- eller hjemreisedager vanskeliggjør deling i skoleblandede grupper på leirskolen som er både nødvendig og en vesentlig faktor i opplevelsen og den sosiale læringen. Det må planlegges for to ulike leirskoleløp innenfor samme uke. Det svekker begge.
– Alle elever i Norge bør få et like godt tilbud med tanke på enhetsskolen og likhetsprinsippet.
Det blir feil at noen elever kun får et amputert kortere tilbud.
– Økonomisk sett vil en avkorting av leirskoleuka redusere gevinstene ved investeringen i tilbudet. Det blir mindre utbytte for hver investert krone, og besparelsen på kortere opphold er liten.
– Det overføres statlige penger til et 4 døgns leirskoleopphold. Ved bestilling av kortere og billigere turer går ikke pengene til formålet for elevene.
– Kvaliteten på en lovpålagt og særlig verdifull læringsarena vil med dagens minimumskrav på tre overnattinger variere med hvem som til enhver tid sitter i kommunestyrene. Mange har ikke nødvendig kunnskap om og forståelse for forskjellen på tre og fire døgns opphold som for en utenforstående kan oppfattes som mindre viktig enn det faktisk er.
– Usikkerhet rundt varigheten på et leirskoleopphold gir en manglende forutsigbarhet rundt et lovpålagt tilbud som er unødvendig og problematisk både for skolene som brukere og leirskolene som skal planlegge for og ta imot elevene.
– Fem sammenhengende dager muliggjør og forsvarer reiser til et nytt miljø lenger unna hjemstedet. Det fremmer læringsutbyttet og ivaretar mangfoldet i leirskoletilbudet.
Norsk Leirskoleforening ber om at dagens lovkrav om minimum 3 døgns opphold økes til minimum 4 døgn for å sikre kvalitet og utbytte i tilbudet for elevene.