Norsk Leirskoleforening har fått møtetid i både Utdannings- og forskningskomitèen og i Kommunal- og forvaltningskomitèen under årets høring til Statsbudsjettet 2023.
Budsjetthøringen er en spesielt viktig politisk arena for å legge fram budskapet vårt;
hvordan sikre et leirskoletilbud i Norge med best mulig kvalitet for elevene, skolene og kommunene.
Her er NLFs innspill;
oppfølging av lovfestingen, økonomi, kvalitet, varighet og læringsutbytte ved leirskoleopphold.
Virkningen av lovfestingen
Tilbudet ble sikret for alle elever gjennom lovfestingen i 2019. Jfr. Opplæringsloven §13-7b:
Plikt for kommunen til å tilby leirskoleopphald eller annan skoletur.
Kommunen skal som ein del av grunnskoleopplæringa tilby elevane leirskoleopphald eller annan skoletur med minst tre overnattingar i samanheng.
– Dette var et lenge etterspurt og viktig vedtak for å sikre alle elever en verdifull læringsarena. Det er slutt på fortvilte elever og klasser som ikke får reise.
– Samtidig ble det pekt på svakheter i lovteksten som Stortinget ønsket å følge med på og eventuelt iverksette tiltak mot. Det ble advart mot at formuleringen «… eller en annan skoletur med minst tre overnattingar….» kunne gi en uønsket utvikling mot kortere amputerte opphold av redusert kvalitet og dårligere læringsutbytte for elevene. Det har som fryktet skjedd.
Vi ser en utvikling som undergraver det tilbudet loven var ment å skulle sikre; ordningen med bemannede leirskoler på minst 4 døgns varighet; en full skoleuke med naturen som læringsarena.
Dette er viktig blir justert slik at loven virker etter intensjonen.
NLF-leder møtte komitèene
Økonomi
Gratisprinsippet gjelder og leirskoletilbudet skal være statlig fullfinansiert for kommunene.
Tilbudet hadde fram til 2020 en egen post på statsbudsjettet; Tilskudd til leirskoleopplæring kap.225 post 66. Ved lovfestingen ble dette øremerkede tilskuddet lagt inn i det generelle rammetilskuddet sammen med midlene til reise, kost og losji. Det skaper utfordringer:
– En sammenblanding av oppholdskostnad og undervisningskostnad ved prissetting og bestilling av leirskoleopphold blir feil. Det skaper et utilsiktet press på det opparbeidede pedagogiske tilbudet og med det kvaliteten i opplæringen for elevene.
(Leirskolenes ulikheter i pedagogisk opplegg, beliggenhet, type aktiviteter og sesong medfører ulike behov for lærertetthet og kompetanse med tanke på pedagogisk kvalitet og sikkerhet for elevene. Undervisningen er ikke riktig å legge ut i anbudskonkurranser.)
Opplæringen på leirskole er en del av den offentlige grunnskolen, statlig finansiert og bør balanseres i et null-regnskap der vertskommunene fakturerer brukerkommunene for faktiske utgifter til undervisningen.
– Undervisningspersonalet på leirskoler er kommunalt tilsatt, uavhengig av leirskolestedets eier- og driftsforhold. Det er regulert gjennom §10-3 i opplæringsloven. Denne paragrafen har vært og er svært viktig både med tanke på tilbudets pedagogiske kvalitet, sikkerheten for elevene og leirskoleordningens integritet.
– Det er en åpen priskonkurranse mellom leirskolene på oppholdskostnaden; kost, losji og transport. Den bør holdes adskilt fra undervisningskostnaden fakturert av vertskommunen.
– Leirskoler beliggende i utkantstrøk kan ha unike og særlig verdifulle tilbud, men stiller ofte med et handikap i konkurransen på grunn av lengre reisevei og med det dyrere transport for brukerne. Det er en problematikk som bør sees på for å ivareta mangfoldet i leirskoletilbudet.
Elevenes og samfunnets utbytte av leirskoletilbudet
Ved saksutredningen til lovfestingen ble det pekt på de mange verdiene ved et fullverdig leirskoleopphold, så som folkehelse, livsmestring, integrering, sosial utjevning, klassemiljø, praktisk læring, naturforståelse, klima og bærekraftig utvikling. Kortere opphold vil svekke utbyttet av tilbudet og dets bidrag i arbeidet med flere store og viktige samfunnsutfordringer.
Norsk Leirskoleforening ber om: