Komiteen viser til at tilskuddsordningen til leirskoleopplæring skal stimulere kommunene til å gi alle elever et leirskoleopphold i løpet av skoletiden. Komiteen er opptatt av at leirskolene og tilbud som «Hvite busser» er gode pedagogiske tilbud som det er viktig at elevene får mulighet til å ta del i.
Komiteen er kjent med at GSI-tallene viser at 9,4 pst. av elevene i grunnskolen planla å reise på leirskole forrige skoleår. Komiteen er imidlertid gjort oppmerksom på at det er avdekket feilkilder i dataene som GSI-tallene bygger på, og at departementet har iverksatt ny elektronisk registrering for å kvalitetssikre tallene. I tillegg viser tall fra Norsk Leirskoleforening at tendensen til å sende elever på leirskole er synkende, og at kommunene bidrar i svært ulik grad i finansieringen av dette.
Komiteen merker seg også departementets oppfølging av anmodingsvedtak 273 av 11. desember 2014 ved å gjennomgå praktisering av gratisprinsippet i leirskoleoppholdet.
Komiteen mener at leirskoleopplæring er viktig, ikke bare ved at det gir elevene andre og unike erfaringer, men også ved at et opphold på leirskole bidrar positivt til elevmiljøet og elevenes sosiale kompetanse.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil i tillegg påpeke at leirskole er en verdifull arena for å forebygge fordommer og fremmedfrykt, styrke tverrkulturell forståelse og knytte nye vennskapsbånd. Det å bo og leve sammen en uke gir helt andre muligheter enn en vanlig skoleuke. I sum viser dette at bevilgninger til leirskoleopphold er en samfunnsøkonomisk god investering som kan forebygge mobbing, forbedre elevmiljøet og lette integreringen av barn og unge.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at alle elever bør gis anledning til et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.
Dette flertallet merker seg Norsk Leirskoleforenings gjennomgang, som viser at over 10 000 elever er rammet av leirskolekutt, utelukkende begrunnet i kommuneøkonomi. Det innebærer at mellom 15 og 20 pst. av elevene ikke lenger får tilbud om leirskoleopphold. Ifølge Norsk Leirskoleforening er det i Vestfold en nedgang på 60 pst. i antall elever som får dra på leirskole, og det er flere kommuner som velger bort leirskole for sine elever. Dette flertallet viser til at denne situasjonen har flere uheldige konsekvenser som usikkerhet og uro i skolene og kommunene omkring håndtering av det å sende elever på leirskole, manglende forutsigbarhet for økonomien i ordningen og press på foreldregrupper for økonomiske bidrag på kant med lovverket. Dette flertallet vil gjenta det vi tidligere har påpekt om at dagens praksis er uoversiktlig og gir grobunn for konflikter i forsøket på å holde seg innenfor gratisskoleprinsippet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener leirskole er et godt tilbud for elevene, og mener at det kommunale ansvaret for dette tilbudet fungerer godt. Disse medlemmer ber regjeringen undersøke om det er feilkilder i registreringen av antall deltakere på leirskole, og på egnet måte orientere Stortinget om hvordan man kan sikre korrekt datainnsamling dersom feilkilder avdekkes.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningen med 100 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2015–2016). Bevilgningen skal gå til tilskudd til reise- og oppholdsutgifter i forbindelse med leirskoleopphold, slik at flere skoler kan sende elevene på leirskole i 2016.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at de fleste elevene i grunnskolen får tilbud om leirskole i løpet av grunnskolen, og mener at det viser at modellen med kommunalt ansvar for å finansiere leirskoleoppholdet i hovedsak fungerer godt. Dette medlem mener det likevel er riktig med en søknadsbasert tilskuddsordning for å dekke kommunale utgifter i forbindelse med opplæringsopplegget til leirskoleopphold, blant annet for å sikre kvaliteten. Dette medlem mener at rammen for denne tilskuddsordningen burde være høyere, og viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en økning på 2 mill. kroner til dette formålet.