Elevene på Bjørnsund leirskole ror med tradisjonelle klinkbygde trebåter. Disse brukes også til garntrekking.
Norsk Leirskoleforening har avgitt støtteinnspill til søknaden om å få den nordiske klinkbåttradisjonen innskrevet på UNESCOs verdensarvliste.
Forbundet KYSTEN har stått sentralt i arbeidet med støtte fra nettverket Nordisk kystkultur, båtbyggere, museer, kystlag og lokale foreninger. Den fellesnordiske tradisjonen med klinkbygde båter ble innskrevet den 14. desember 2021.
Les mer: https://www.immateriellkulturarv.no/bidrag/tradisjonell-klinkbatbygging/
Det er selve tradisjonen og kunnskapen om klinkbygde båter som får denne statusen, og ikke de enkelte båtene i seg selv.
Klinkbygde tradisjonsbåter er i aktiv bruk ved flere av landets kystleirskoler, og ivaretar på den måten en fellesnordisk kulturarv.
Dette er Firroringen som Grøtavær leirskole utenfor Harstad fikk midler til av Sparebankstiftelsen gjennom Forbundet KYSTEN.
Firroringen på Grøtavær leirskole
Båten seiles på vikingevis, med råseil.
Kunnskaper om gammel seiltradisjon overføres til nye generasjoner. Her blåses det liv i råseilbegreper der det gjelder «å klare brasene». Et ordtak med opphav nettopp fra råseilet og tauene opp til råstokken, kalt brasen, som måtte håndteres for å styre båten.
Tradisjonen gjøres kjent og videreføres gjennom den norske leirskoleordningen til nåværende og kommende generasjoner barn og unge.
For første gang har de nordiske landene gått sammen om å løfte en felles kulturarv til UNESCO-status.
Leirskole som et lovfestet tilbud i grunnskolen er en viktig arena for å holde i live denne 1000-årige tradisjonen med røtter tilbake til vikingetiden og lenge før det.
Firroring og Fembøring på Grøtavær leirskole. Begge er gode eksempler på klinkbygging og tradisjonsbåter i vår rike kystkultur.
Knattholmen Kystleirskole har fått støtte til klinkbygde prammer av Sparebankstiftelsen. Her får elevene lære roing og praktisk bruk av båtene som er håndbygget av Stiftelsen Oseberg Vikingarv.
Kveldsstemning i bukta på Knattholmen