Vi gratulerer et fyrtårn i leirskolefamilien med 50 års leirskoledrift. Titusener elever har fått med seg verdifull læring og varige minner gjennom naturopplevelser, sosialt samvær og spennende aktiviteter.
Vi gratulerer et fyrtårn i leirskolefamilien med 50 års leirskoledrift.
Titusener elever har fått med seg verdifull læring og varige minner gjennom naturopplevelser, sosialt samvær og spennende aktiviteter.
Dyktige drivere og engasjerte leirskolelærere har utviklet et solid pedagogisk tilbud. Dette har befestet Brennabu som en av landets største og mest veldrevne leirskoler.
En kronikk av Nils Tor Ødegaard
I Valdres er leirskolen et kjent begrep, ikke minst takket være Brennabu som i år kan feire 50 år med leirskoledrift.Leirskoletilbudet er verdifullt.
TIDLIGERE har vi hatt leirskoler også i Sør-Aurdal, Vang og NordAurdal. Før mønsterplanen av 1987 var leirskolevirksomheten regulert gjennom forskrift til læreplanen og definert slik: «leirskole er grunnskoleundervisning lagd til ein stad der miljøet skil seg frå elevane sitt heimemiljø. Eit leirskoleopphald skal ha minst 3 overnattingar»
ELEVENE hadde rett på ett leirskoleopphold i løpet av grunnskolen, og formålet var i forskriftenes § 2 beskrevet slik: «Ein del av undervisninga kan etter lov om grunnskolen § 7 nr. 3 gjevast som leirskole. Det spesielle med leirskoleundervisninga er å gi elevane høve til å lære andre miljø å kjenne, til sosialt samvær og til opplevingar av ein annan art enn i heimemiljøet. Leirskolen skal vere eit tilbod til alle elevgrupper.»
Leirskoleoppholdet var gratis for elevene etter forskriftenes § 3: «Staten gir 100 % tilskott til eitt leirskoleopphold pr klasse på inntil ei veke i løpet av grunnskolen—.»
TILSKOTTET ble utbetalt til heimekommunen. Forskriftene førte til en sterk vekst i leirskoleopphold til nytte, glede og læring for grunnskoleelever over hele landet. Forskriftene bygget i stor grad på en utredning i 1974: «Inn
stilling om leirskolevirksomhet», avgitt av Norsk Lærerlags Leirskolekomite. I dette arbeidet hadde vi gjennom to år også et samarbeid med departementet og leirskolene. GJENNOM STADIGE reformer, nye læreplaner (mønsterplanen 1987, læreplanverket for den 10-årige grunnskolen 1996 og Kunnskapsløftet 2011) ble konkrete tiltak til elevenes læring, slik leirskolen er, erstattet med skjemavelde, standardiserte prøver, teoretisering og et «ordgyteri» som kan ta motet og engasjementet fra både elever og lærere. Leirskoleopphold ble en kommunal sak styrt av kommuneøkonomi, ramme tilskudd og ikke av pedagogiske hensyn. Virksomheten «styres» gjennom årlige departementale skriv, ikke lov eller forskrift.
DAGENS LÆREPLAN, «Kunnskapsløftet», har i den generelle delen vektlagt nettopp de egenskaper hos eleven, mennesket, som leirskolevirksomheten fremmer: «Det meiningssøkjande – skapande – arbeidande – allmenndanna – samarbeidande – miljømedvitne og integrerte mennesket!»
MED ALLE underpunkter er den generelle delen av læreplanen nær en beskrivelse av leirskolens målsetting og gjennomføring. Elever i et nytt miljø, likestilte og samarbeidende om felles oppgaver fremmer klassemiljø og motvirker mobbing. Med erfaring fra ordinære leirskoleopphold og mange år med internordisk leirskole, finnes en rekke eksempler på hvordan kunnskapsløftets generelle del av læreplanen oppnås gjennom en virksomhet som staten, departement og kommunene har nedprioritert, nemlig leirskolen!
ALT SOM IKKE er pålagt kan kuttes når penger skal spares uavhengig av verdien for en måloppnåelse i grunnskolen!
Vi gratulerer Brennabu med 50 år fremragende leirskoledrift, der titusener av barn og ungdom har hatt berikende og minneverdige opphold og læring!
For Vestre Slidre og Valdres har Brennabu gjort naturen kjent og fritidsboliger attraktive. Dette har vært en ypperlig markedsføring! Men som en distriktssak er leirskolen lett å angripe og avskaffe for økonomer og skrivebordspedagoger.
I friluftslivets år burde vi forvente at et effektivt tiltak ville være å gjeninnføre forskriftene om leirskolevirksomhet. Det er barn og unge som kan formes! For å si det med Lions mål for «Røde fjær»: «Det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne!»