Ansvar og oppgavefordeling

GJELDER OPPGAVEFORDELING VED BEMANNEDE LEIRSKOLER ANBEFALT AV NORSK LEIRSKOLEFORENING

NLF har utarbeidet følgende retningslinjer for arbeids- og oppgavedeling ved faste anbefalte leirskolesteder (nov. 2009):

1. Vertskapssektor – Leder: Vert/bedriftsleder

Oppgaver:
• a) Generelle vertskapsplikter.
• b) Tilsyn utenom leirskolelærers undervisningstid/avtalte tilsynstid.
• c) Sørge for den forretningsmessige og daglige drifta.
• d) Ansvar for bygninger, internat, brensel, lys og reinhold, innbo, mat, sikkerhet/HMS, uteområde mv.
• e) Delta i leirskolestedets samarbeidsutvalg.

2. Pedagogisk sektor – Leder: Rektor / evnt. Administrerende leirskolelærer

Oppgaver:
• a) Ansvar for utarbeidelse og tilrettelegging av det pedagogiske opplegget.
• b) Ansvar for tilpasning og gjennomføring av det pedagogiske opplegget, i samråd med klasselærer.
• c) Ansvar for pedagogisk utviklingsarbeid ved leirskolestedet og disponering av kommunale midler til utstyr mv.
• d) Ansvar for pedagogisk bemanning, vikarordning, delta ved tilsettinger.
• e) Delta i leirskolestedets samarbeidsutvalg.

3. Brukersektor – Leder: Klasselærer/kontaktlærer

Oppgaver:
• a) Ansvar for at leirskolen blir integrert i klassens for- og etterarbeid i forbindelse med leirskoleoppholdet, herunder sørge for nødvendige forhåndsinformasjoner til leirskolestedet mht. relevante opplysninger om elevene.
• b) Ansvar for planlegging og gjennomføring av reise til og fra leirskolestedet.
• c) I samråd med leirskolelærer ta del i det pedagogiske opplegget.
• d) Ha som særlig plikt å ha tilsyn med elevene i den tida som leirskolelærer eller vertskap ikke har hovedansvaret.
• e) Medvirke til at leirskolens/stedets ordensregler blir overholdt.
• f) Delta i leirskolestedets samarbeidsutvalg

4. Generelt om ansvar
Partene er sammen ansvarlig for å utarbeide et for elevene best mulig tilpasset opplegg. Leirskolestedets faste personell kjenner miljøet og dets muligheter, klasselæreren kjenner elevene og deres forutsetninger/ønsker.
Også gjennom leirskoleforeningens retningslinjer for vurdering og anbefaling av leirskolesteder, er vi opptatt av å fokusere på hvem som har ansvaret:

• for undervisning
• for bestillingsrutiner/kontakt med hjemkommunene
• for informasjon til brukerne
• for tilsyn med elevene
• for kontakt med vertskommunen (skolesjef/etatsleder).

Lærerens juridiske ansvar vis a vis elevene avviker likevel ikke særlig fra vanlig skolesituasjon. Under leirskoleopphold, som ellers, forventes det at lærerne ikke utsetter elevene for større risiko enn dagliglivets tillatte eller aksepterte risiki.
For øvrig er elevene yrkesskadetrygdet etter Folketrygdlovens bestemmelser. Skader innmeldes av hjemmeskolen på skjema NAV 13-07.05  ww.nav.no/page?id=1073743648&formQuery=data%2Fthemes%2Fcontent%2F@key+%3D+118http://w9


5. Arbeidsmiljøloven og forskriftene
Fra 1. januar 1992 ble det gjort gjeldende forskrifter til arbeidsmiljøloven som skal sikre at alle virksomheter driver et systematisk, målrettet og dokumenterbart arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS-internkontroll).
For elevenes sikkerhet: Jfr. Forskrift for miljørettet helsevern.
Leirskolens personale, også vaktmester, kjøkkenpersonell og andre, bør minst en gang i året drøfte sikkerheten både for seg selv og for de besøkende skoler/elever.

6. Opplæringsloven og forskriftene
Som et utgangspunkt for drøfting av ansvar er det vesentlig å merke seg at leirskole er undervisning regulert av Lov om grunnskolen med tilhørende forskrifter og læreplan.
Leirskole er også i hht. tidligere forskriftenes paragraf 1, definert som grunnskoleundervisning.
I hht. lov skal det pedagogiske personalet på leirskolen ha godkjent lærerutdanning og være tilsatt i vertskommunen. I tillegg kan det innenfor rammetimetallet tilsettes instruktør/assistent.
Det pedagogiske personalet ved leirskolen er ansvarlig for det pedagogiske opplegget. Det presiseres at en av leirskolelærerne må ha et pedagogisk-administrativt ansvar.
Leirskoleeieren er ansvarlig for tilsynsopplegget (omfang, tidspunkt og ansvar), og at det blir sørget for elevenes sikkerhet under hele oppholdet. Leirskolen plikter å gjøre opplegget kjent før klassene bestiller plass. Medfølgende lærer skal ta del i undervisninga og tilsynet med elevene. Leirskoleeieren og vertskommunen må regulere samarbeidet gjennom avtale.
En klasse som er hel uke på leirskole, dvs. fra mandag til fredag, utløser et rammetimetall på 27,5 klokketimer. Elevene skal (også på leirskolen) ha minimum 22,5 klokketimer undervisning ved ukesopphold. Utover dette må den enkelte leirskole (vertskommune) gjøre avtale om hvordan det resterende rammetimetallet skal nyttes, f.eks. til gruppedeling, ekstra tilsyn, instruktører, informasjonsvirksomhet, samarbeid, mv.
Delingstallet er for tiden 22 elever når det gjelder lærerlønnsrefusjon for leirskolelærer.

7. Rettspraksis
Hvem som har ansvaret dersom en elev blir påført skade under et leirskoleopphold er likevel et spørsmål som kan besvares på flere måter, avhengig av hendelsesforløpet. Ligger det hos skolens ledelse og lærere (hjemkommunen), leirskolens ledelse og lærere (vertskommunen), elevens foresatte og/eller på den enkelte elev selv?
Et leirskoleopphold foregår i hjemmeskolens regi og er ordinær undervisning hjemlet i Lov om grunnskolen og dertil hørende forskrifter. Det faktum at vertskommunen bistår med egne lærerkrefter (leirskolelærere) og godkjenner det pedagogiske opplegget, er en praktisk ordning som ikke kan være avgjørende i relasjon til folketrygdens regler på dette området.
I utgangspunktet ligger likevel det rettslige ansvaret for elevene på hjemmeskolen, og dens ledelse, dvs. at hjemkommunen primært er den som vil bli tildelt erstatningsansvar. Størrelsen vil avhenge av skadens art og graden av uaktsomhet fra klasselærers side. Erstatningsrettens oppgave når det gjelder personskade er å supplere de ytelser eventuell trygd gir den skadelidte.
Det er på det rene at også leirskolen og dens personale kan bli stilt til erstatningsrettslig ansvar. Er handlemåten til for eksempel leirskolelærer uforsvarlig, og det inntrer skade, kan læreren evt. leirskolen, evt. vertskommunen likevel bli stilt til ansvar.
For leirskolens del blir det derfor avgjørende at en har gode sikkerhetsrutiner og at elevene er gjort kjent med disse i forkant av de ulike aktivitetene. Hendelige uhell vil likevel kunne skje. Og når uhellet først er ute, er det vesentlig for leirskolen å kunne dokumentere tilfredsstillende kontroll- og sikkerhetsrutiner, som hele personalet skal handle etter. (Handlingsplan og alarmplan)
Arbeidsgiver har et objektivt ansvar for skade arbeidstaker volder forsettelig eller uaktsomt under utøvelse av arbeid eller tjeneste (jfr. skadeerstatningslovens § 2-1.) Det må kunne forventes at en leirskolelærer har bredere erfaring enn klasselærer til for eksempel å ta med elever ut i båt eller ut på tur i vinterfjellet. Det stilles også bestemte krav til leirskolelærer ved tilsetting. Arbeidsgiver skal påse at den som tilsettes innehar den nødvendige kompetanse for å ivareta elevenes sikkerhet i leirskolens pedagogiske opplegg. Avhengig av aktivitetstilbud, kan det spesielt nevnes førstehjelpskunnskap, livredningsferdigheter, klatre/sikringskompetanse, skredfare, kunnskap om farer ved ferdsel på fjellet og på sjøen mv.
En må på dette grunnlag kunne trekke den slutning at leirskolelærer er hovedansvarlig for gjennomføring av undervisningen på et leirskolested, og at vertskommunen kan bli gjort ansvarlig for skade dersom leirskolelærer har handlet uaktsomt eller unnlatt å gripe inn for å avverge skade der dette er mulig.
Kommunen kan også bli gjort ansvarlig dersom den ikke har iakttatt aktsomhetskravet ved godkjenning av leirskoleplanen, eller for eksempel tilsatt lærere uten den nødvendige kompetanse for å gjennomføre opplegget på en forsvarlig måte.
Hvis en skole benytter seg av leirskolesteder uten godkjent pedagogisk personale, vil ansvaret ikke kunne gjøres gjeldende overfor andre enn klasselærer (hjemkommune).

8. Arbeidstid og tilsyn
Leirskolelærer har en arbeidstid tilsvarende den som gjelder for lærere på grunnskolens barnetrinn, det vil for tiden si 25 t. undervisning pr. uke. I og med at sesongen ofte er noe kortere enn et vanlig skoleår, har det vært vanlig å komprimere arbeidsåret ned til 30 uker, slik at den ukentlige arbeidstid øker tilsvarende.
Medfølgende lærer følger denne undervisningen sammen med elevene, innenfor sin ordinære arbeidsplan. Nødvendige tilpasninger avtales mellom personalet ved brukerskolen og den aktuelle leirskolen.
Medfølgende læreres arbeid og godtgjøring på bemannet leirskole er for kommuner tilsluttet KS regulert i sentral generell særavtale; SGS1010 Følge av pasient/klient/elev. Se Håndbok i kommunalt avtaleverk. (Oslo kommune har egen avtale.)
På leirskole fungerer ofte medfølgende lærer som sovende nattevakt, ved siden av å ha ansvaret for tilsyn med elevenes fritid. Dersom medfølgende lærer i tillegg til å være nattevakt har ansvar for alle fritidsaktiviteter, er Utdanningsforbundet og Norsk Leirskoleforening enige om at dette kan gi en urimelig arbeidsbelastning.
Det er derfor vanlig at foreldre deltar på leirskoleopphold. Det styrker samarbeidet skole-hjem, og avlaster medfølgende lærers tilsynsoppgaver.
For ytterligere å redusere medfølgende lærers tid til tilsyn, har mange leirskoleeiere etablert egne tilsynsordninger og tilrettelegging av aktiviteter på elevenes fritid. Noen har også innført ordning med nattevakt på leirskolen, men det er ikke et krav for å være en bemannet leirskole.
Det er viktig at leirskolene orienterer brukerne om sin ansvarsdekning i god tid før oppholdet, slik at brukerskolen kan planlegge ut fra dette.
Medfølgende assistenter fra brukerskolen kommer ikke inn under ”leirskoleavtalen” SGS1010.