AKTUELT

Leirskole og Friluftsrådene

 

Viser 2015-06-25 22.40.23.jpg

 

Friluftsrådene har god utbredelse rundt om i landet,- lokalt og regionalt. De fleste er organisert  langs kysten, men det finnes etter hvert noen «innenlands» også,- bl.a. i Valdres.

For oss på Brennabu leirskole  har kontakten  med Friluftsrådet vært svært nyttig.

Vi har i samarbeid med Valdres Friluftsråd arrangert friluftsskole for barn i egen kommune/region nå i 2 år og planlegger det 3. i uke 26 i år.

Vi har delvis brukt ledere som har lyst fra leirskolelærer-staben vår, delvis hentet inn eksterne.  Alle har vært  lønnet av prosjektet.

Friluftsrådene sitter på midler som nettopp skal drive opplæring om allemannsretten, ferdsel i utmark mm;- altså leirskolers spesialfelt.

Med dette som samarbeidsområde og med tilskudd fra Friluftsrådet har vi kunnet tilby et rimelig opplegg for barn mellom 9-12 år.

Det har vært en  uke med dag-aktiviteter der elevene busses opp og ned fra bygda. Siste døgnet har vi invitert til overnatting i telt for dem som har lyst.

Slik har vi nådd også «våre egne» bygdebarn med den kompetansen vi sitter på, og dessuten fått vist fram hva vi driver med i lokalmiljøet.

Elevene som har deltatt på friluftsskolen har kommet igjen,- kjenner oss og kjenner nå bedre til hva slags friluftsliv en kan drive med i eget nærområde.

Det har vært en flott vinn-vinn-virkning og jeg kan bare anbefale andre leirskoler å ta kontakt  med sitt nærmeste friluftsråd for evt å drøfte tilsvarende muligheter.

 

Elisabeth Mellbye
Brennabu leirskole

Viser 2016-06-24 12.26.30.jpg

 


KULTURRÅDET INVITERER TIL KULTURARVSDUGNAD

Har din leirskole noe å melde inn?

Se link og Aslaks tanker nedenfor.
Kan dette være en arena for å bevare lokal kultur som leirskolene ellers formidler konkret?
Det dreier seg om “måter” å gjøre ting på – blant annet det vi kaller handlingsboren kunnskap, som lafting, bygge skigard, flette vidjer, bake lefser, brygge øl, svi smalahåve etc.
NLF kommer til å sende inn en kort beskrivelse av det norske leirskolesystemet.
Helga J Rudaa har tidligere utarbeidet et samiske prosjekt som er aktuelt å sende inn​.
Aslak

FRILUFTLIVETS UKE – 2.-10. sept i 2017

I Friluftslivets uke 2.-10. september inviteres du og alle i hele Norge til å bli med ut i naturen. Målet er å inspirere enda flere til å ta turen ut i naturen, ha det gøy og skape gode opplevelser! Det er Norsk Friluftsliv og de norske friluftslivsorganisasjonene som står bak denne årlige markeringen. Friluftslivets uke starter med en #nattinaturen lørdag 2. september.

På en rekke steder over hele landet kan du også delta på spennende friluftslivsaktiviteter i regi av lokale lag og foreninger, organisasjoner, friluftsråd, eller kommunen der du bor.

Leirskoler over hele landet gir elevene varierte friluftslivsaktiviteter gjennom hele uka. 


ÅRETS NASJONALE LEIRSKOLEKURS ARRANGERES PÅ KNABEN LEIRSKOLE 5. – 10. NOVEMBER 2017
Landsmøtet avholdes ifm kurset.

Litt av kursinnholdet:

  • Førstehjelp med skadestedsvurdering og sårbehandling
  • Foredling av kraft
  • Kulturvern i leirskolesammenheng
  • Leirskolens forankring i kunnskapsløftet og læreplaner
  • Sikkerhet på leirskole
  • ROS-Analyser
  • Inkludering og mestring
  • Handlingsplaner for sikring av leirskoletilbudet i grunnskolen

Mer informasjon om påmelding om priser kommer:

Spørsmål kan rettes til knaben.leirskole@kvinesdal.kommune.no

Norsk leirskoleforening sitt bilde.

Regjeringen mener at Stortingets bestilling krever lovhjemmel –
saken går tilbake til Stortinget

Møtet den 1. mars med Kunnskapsdepartementet og opplæringsavdelingen  ga svar på veien videre.
Regjeringen mener at leirskoletilbudet må lovhjemles før det kan tas inn i læreplanen. Et flertall på Stortinget uttalte i budsjettmerknaden at de er uenig i det. Nå går saken tilbake til Stortinget for ny behandling.
Det er tverrpoltisk enighet om at leirskole er verdifullt, og et nasjonalt mål at alle skal få tilbudet.
Denne våren får vi se om Stortingsflertallet mener alvor!
NLF følger opp saken.


Vassfaret har fått nye eiere –
Grete avslutter etter 42 år med leirskole

ARNE HEIMESTØL, HEDALEN.NO

Ingrid Amundsplass, Geir Stillingen og Anne Ingunn Grønhaug har overtatt etter at Grete Østerås nå har pensjonert seg.

Fra venstre: Ingrid Amundsplass, Anne Ingunn Grønhaug, Grete Østerås og Geir Stillingen

I kontraktsfestede perioder av året leier Vassfaret leirskole lokaler av Dharma Mountain sør i Hedalen. Disse lokalene har vært brukt de siste 19 årene. Før det var ekteparet Harry og Grete Østerås leirskolelærere på Søbekkseter.
– For meg har det faktisk blitt over 42 år med leirskole som livsstil, forteller Grete. Mannen, Harry Østerås, døde i 2009.
(Se artikkel nedenfor, skrevet av Stein Rudaa og Aslak Thorsen, mangeårig leder og nestleder i NLF.)

Leirskolen på Søbekkseter ble lagt ned da det ble for kostbart å lage godkjent avløpsanlegg til bygningene som hadde vært i bruk siden slutten av 50-tallet. I alle disse årene har godt over 50 000 barn vært på leirskole i Hedalen.

Populær leirskole
Mellom 1000 og 1200 elever besøker hvert år Vassfaret leirskole. Elevene kommer hovedsakelig fra Oslo, Bærum og Vestfold.

Flere kommuner har allerede bestilt leirskoleuker til og med skoleåret 2022/2023. – Vi ser flere eksempler på at foreldre som har vært på leirskole, står på for at egne barn skal få den samme opplevelsen, sier Stillingen.

Snøhulegraving

Må stå på
Anne Ingunn Grønhaug og Geir Stillingen er tilsatt i Sør-Aurdal kommune i til sammen 1,75 årsverk. Leirskolelærerne har fire assistenter som kan stille opp når det er behov for det. – Sykefraværet er nær null prosent. Det skal mye til før vi ikke kan stille på jobb, forteller Anne Ingunn. Hun er forresten vertskap og har døgnvakt når leirskolen har besøk. Begge er enige om at de har fått drømmejobber i Hedalen.

Viderefører en stolt tradisjon
– Vi kommer til å videreføre leirskoledriften i den ånd og tradisjon som Harry og Grete Østerås skapte gjennom mange år i Hedalen, sier daglig leder Ingrid Amundsplass. – Mange har blitt glade i bygda og fjellet etter å ha vært her som barn, og flere tidligere leirskoleelever har nå hytte i Hedalsfjella.

Naturopplevelser, læring og glede på Vassfaret

Les hele artikkelen her: Oppslag i Hedalen.no feb. 2017

 


Vassfaret, Grete og Harry Østerås

 

Helt siden tidlig på 50-tallet tok reinsgjeteren Nils Ødegaard og hans kone, Gyda Ødegaard, i mot skoleklasser fra Oslo-området til Søbekkseter helt øverst i Hedalen.
Søbekkseter leirskole på fjellet nært bjørnens rike Vassfaret ble raskt et populært reisemål for skoleelever, hovedsakelig fra Østlands-regionen. I flere år var Søbekkseter en av de mest innovative leirskolene i Norge, både på grunn av sin beliggenhet, vertskap og pedagoger. Ikke minst ble Harry og Grete Østerås i kraft av sin kompetanse og ydmyke stil et begrep i vide leirskolekretser både i Norge og Norden.

Harry og Grete

Mange av de erfaringene som ble gjort øverst i dalen, var svært verdifulle da Vassfaret leirskole startet opp. Denne leirskolen overtok både leirskoleforespørslene framover og Grete og Harry som lærere og vertskap, helt fra oppstart. Grete og Harry laget nytt pedagogisk opplegg tilpasset nye omgivelser, ved elv, skog og fjell, og også et nytt, helhetlig oppholdskonsept ble skapt til det nye leirskolestedet.
Etter Harrys altfor tidlige bortgang har Grete videreført leirskoledriften og den innovative kulturen hvor elevene blir sett, og naturen er deres skolestue.

Hun har vært med å rekruttere yngre lærere og satt dem inn i leirskolens muligheter og gleder. Hele tiden med et smil, og hvor ingen dager er like.

Vassfaret leirskole ville ikke ha vært det samme uten alle åra med Harry og Grete Østerås. De ble utnevnt til æresmedlemmer av Norsk leirskoleforening i 2009. Grete har hatt verv i NLF gjennom mange år, både som styremedlem og nestleder.

Harry
Bål hører med
Utsikt over Vassfaret

(Feb-2017, STEIN RUDAA OG ASLAK THORSEN,
NORSK LEIRSKOLEFORENING)

 


Leirskolen på Høvringen er 60 år –
nå legges Rondeheim ut for salg

 

Gratulerer med leirskolejubileum til ildsjelene på Høvringen.
Norsk Leirskoleforening takker for 60 års innsats med naturopplevelser, læring og glede for elevene. Det er folkehelsearbeid som ikke kan måles i penger.

Nå legges leirskolen ut for salg og NLF håper den gode tradisjonen med leirskoledrift vil bli videreført av nye eiere.
Se prospektet:
https://m.finn.no/realestate/businesssale/ad.html?finnkode=90792391

Rondeheim har en lang og god historikk, grunnlagt på en idè som er viktigere enn noen gang. Les Thorvald`s hilsen:

Fra NRK Hedmark og Oppland:

Norges eldste leirskole fyller 60 år

14. februar 1957 ble landets første leirskole opprettet på Høvringen i Rondane. Etter 60 år selger nå familien Vigerust livsverket.

Selger livsverket
SKAL SELGES: Dagfrid og Torill Vigerust har bodd på Høvringen store deler av livet. Nå selger de livsverket.FOTO: EVEN LUSÆTER / NRK
LINE FOSSER VOGT
Even LusæterJournalist/fotograf

– Sånn er livet. Ingenting kan vare evig, vet du.

Mor og datter Vigerud betrakter prospektet som viser at det nå er endelig. Fjellskolen skal selges etter seks tiår med drift.

– Det har vært en vanskelig prosess. Vemodig fordi dette har vært livet vårt i 30 år. Men livet kan du ikke styre så det blir som det blir, sier Torill Vigerust.

60-årsjubileum

Familien Vigerust har drevet leirskole siden før Rondane ble nasjonalpark. Dagfrid og Terje Vigerust kom til Høvringen på midten av 1950-tallet og startet i 1957 landets første leirskole, Den Norske Fjellskolen.

I 1987 tok datteren Torill og hennes mann Jan over. 14. februar fyller skolen 60 år. Yngsteblad Vigerust beskriver det som et jubileum med bismak.

– Vi har ingen naturlige til å ta over etter oss for vi har ingen barn. Og så ble Jan alvorlig syk. Da har vi tatt en beslutning på at vi var nødt til å selge, sier Torill Vigerust.

Også mor Dagfrid synes det er vemodig at leirskolen skal selges i jubileumsåret.

– Ja, det er på en måte vemodig, men det er livets gang. Alt kan ikke vare evig. Vi har hatt mange fine år her og gledet mange barn, tror jeg.

De første skiene
ØVINGSSKI: Torill Vigerust viser frem de gamle skiene mange av leirskoleelevene har brukt.FOTO: EVEN LUSÆTER / NRK

Store forandringer

Familien anslår at om lag 160 000 elever har besøkt leirskolen. I løpet av seks tiår har Fjellskolen gått gjennom mange endringer.

– Den største forandringen føler jeg er aktiviteter. Før var hovedaktiviteten å gå på tur, men i dag må det mange andre aktiviteter inn for at det skal være spennende. Elevene er stort sett de samme, sier Torill.

Mor Dagfrid opplevde Fjellskolen i en annen tid.

– Veien var stort sett ikke oppe utenom på søndager. Da kom turistene. Utstyret har også blitt annerledes, sier Dagfrid.

– Har ungdommene blitt annerledes?

– De har nok blitt litt mer blaserte. De har opplevd mye nå, vet du. Før så opplevde de ikke så mye. Da var de stort sett hjemme.

Selger livsverket
ERFAREN: Dagfrid Vigerust åpnet Fjellskolen i 1957 og drev den frem til 1987 da datteren tok over.FOTO: EVEN LUSÆTER / NRK

Håper driften videreføres

Når familien Vigerust forlater Fjellskolen, håper de noen andre vil videreføre deres arv.

– Alt ligger til rette for videre drift. Vi ønsker å selge det til noen som vil drive det videre sånn vi har gjort, sier Torill.

Dagfrid Vigerust tror det fortsatt er behov for leirskoler.

– Det er sosialt og så lærer ungene å ta hensyn til hverandre. Det er absolutt behov for leirskoler, sier Vigerust.

 

 


Fam. Hovind overlater driften på Fagerhøy

Norsk Leirskoleforening har fått melding om et historisk eierskifte i familiebedriften på Fagerøy.  Anne-Marie og Kikke Hovind gir seg etter
37 års drift, som 4. generasjon i rekken. 

Fam. Hovind etterlater seg et et veldrevet og fantastisk sted i Gudbrandsdalen, et av fyrtårnene i leirskolefamilien. Tusenvis av barn har reist hjem fra Fagerhøy med mange opplevelser, varige minner og styrket selvbilde, litt bedre kjent med seg selv og livet.  

Norsk Leirskoleforening takker for strålende levert og godt samarbeid. Kikke har gjennom mange år bistått foreningen med revidering av regnskap mm. Vi ønsker dere alt godt videre og sikkert enda litt mer tid til å nyte livet.

NLF ser fram til videre samarbeid med nye eiere,  Tjitske og Allard, som kjenner driften godt etter flere år som medarbeidere på Fagerøy. Kontinuiteten er i de beste hender.
De er samboere og har Ilse på 6 år og Ivan på 3 år.

Til sommeren arrangeres nordisk leirskoleseminar på Fagerhøy. Vi ser fram til å treffe gamle og nye eiere første uke i august sammen med mangeårige leirskoleentusiaster fra Sverige, Finland, Danmark og Island.

Viser 20170203_124502.jpg

Christian «Kikke» Og Anne Marie Hovind til høgre og nye eigarar
Allard Blanken og Tjitske Paerels frå Nederland til venstre.

Under kan du lese Kikkes melding, med historiske linjer som gir innblikk og perspektiv:

EIERSKIFTE PÅ FAGERHØY
– for oss en historisk dag!

I 1980 kom jeg hjem for å overta familiebedriften på Fagerhøy.  Etter å ha vært oppvokst med fjellet og Fagerhøy, visste jeg godt hva som ventet.  4 generasjoner hadde siden 1882 lagt grunnlaget for en aktiv reiselivsepoke.  Nye tider satte helt andre krav.  Store utfordringer lå foran og ventet!
Sammen med Anne Marie og etter hvert Anne, Karen og Kristine, samt mange dyktige medarbeidere, har vi bygget stein på stein og er i dag stolte over å være en av norges best besøkte leirskoler. 
Ca 3000 elever, 5% av norsk skoleungdom, besøker Fagerhøy hvert år.   Det har vært en glede for oss å kunne gi ca 140000 elever opplevelser de tar med seg resten av livet. 

Hotell, Høifjellsseter, Fjellstue, Fjellskole, Leirskole – ja, kjært barn har mange navn.  Helt fra 1882 og fram til i dag har vi, i tillegg til leirskolevirksomheten, tatt i mot enkeltgjester, familier og grupper i alle ferieperioder.  Mange livsvarige kontakter er knyttet.  Fagerhøy er en av få helårs bedrifter i Norge over 1000 moh. Denne ”utposten” er viktig for å holde Peer Gynt platået samlet.  Et knutepunkt.

Etter en grundig og lang prosess i nærmeste familie, har vi bestemt oss for å overlate leirskolevirksomheten til andre.  Vi ”gamle” blir ikke yngre og våre 3 døtre vil bruke hverdagen sin på andre arbeidsoppgaver enn å ha ansvaret for egen bedrift i fjellet.  Det har vi som foreldre full forståelse og respekt for.  Alle 5 elsker vi Fagerhøy og dette fjellområdet.  Vi vil alle fortsatt være nært knyttet til Fagerhøy og våre private eiendommer der.

Etter grundige forberedelser har vi i dag skrevet under de formelle salgsavtaler. 
Tjitske Paerels og Allard Blanken er nye eiere av bedriften. 
De er opprinnelig fra Nederland, men har bodd mange år i Norge.  De har arbeidet for oss siden 2009 og kjenner bedriften, nabolaget og våre forretningsforbindelser svært godt.  
Vårt ønske har vært at Fagerhøy fortsatt skal være en familiebedrift og vi føler oss trygge på at de vil føre tradisjonene på Fagerhøy videre.  

Vi ønsker Tjitske og Allard lykke til og takker alle gamle kunder, skoler, forretningsforbindelser, hyttenaboer, reiselivsnaboer, Sør-Fron kommune, gode ansatte, venner og ikke minst familien for godt samarbeid og mange hyggelige stunder på Fagerhøy. 

Vi ser fram til å treffe dere alle sammen i åra som kommer!

  1. februar 2017.

Med hilsen
Kikke (Christian A.),
Anne Marie,
Anne M, Karen Th og Kristine.


Ny rektor på Bjørnsund

– Bjørnsund er et fantastisk spennende sted, sier Sigurd Hungnes, nyansatt rektor på Bjørnsund Leirskole.

Sigurd Hungnes har farsslekta fra Bjørnsund og har hus på Søre Bjørnsund, så lokalkunnskapen er på plass når han nå tar fatt på sin nye jobb.
Han ser fram til å bringe historie og lærdom om fiskeværet videre til barne- og ungdomsskoleelever.

Kystlivet

– Her ute får de innblikk i kystkulturarven, den er viktig å videreformidle som en del av vår norske identitet. Vår «gamle E6» gikk til sjøs, og Bjørnsund var en viktig havn. På 1930 tallet bodde det over 600 mennesker her ute. Bjørnsund er en av få gjenværende fiskevær som fortsatt er intakt etter at det ble fraflyttet på 1970-tallet.

Naturen er fascinerende med storhavet rett utenfor, og historiene mange og gode. Læring om fiske og fangstlivet på kysten, før og nå, er en stor del av undervisningen.

– Det er også en viktig oppgave for oss å lære barna opp til enkelt friluftsliv ved kysten. Ingen drar fra Bjørnsund Leirskole uten å ha lært å ro. Vi fortøyer, lager knuter, fisker på ulike måter, og ikke minst tar vare på fangsten, forteller Hungnes.

Fullbooket

Bjørnsund Leirskole er av landets eldste leirskoler forteller Hungnes og legger til at den nå også er blant de mest populære.

– Vi er fullbooket fram til 2022! Lenge har det vært en uskreven regel at innlandsskolene drar mot kysten, mens skolene langs kysten drar til for eksempel Høvringen. Det er gledelig å se at skolene fra nærområdet søker ned fra fjellet og ut hit igjen, sier Hungnes.

I mars tar Sigurd Hungnes og hans medarbeidere imot årets første kull.

Sigurd Hungnes. (Foto: Kjell Langmyren)


Fagdag på Litteraturhuset torsdag 26. januar 2017

Tema: Fleirkulturelt friluftsliv

Arrangør: Norsk Friluftsliv

Mette Evensen, Trond Setlo og Liv Berit Romtveit deltok frå Norsk Leirskuleforening.

Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv ynskte velkomen.

Tonje Refseth, prosjekleiar i Norsk Friluftsliv informerte litt om Norsk Friluftsliv si satsning på fleirkulturelt friluftsliv. Norsk Friluftsliv har på nettsida si, ein eigen fane som heiter flerkulturelt friluftsliv.

NAKMI-rapport

Warsame Ali frå NAKMI(Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse) fortolde om innvandring i Noreg (historikk, status, helseutfordringar osv.). Han presenterte også ein forskningsrapport for Norsk Friluftsliv om ulike innvandrargruppers haldningar til, kunnskap om og deltaking i friluftslivet. 40% av innvandrarane har budd i Noreg i mindre enn 4 år. Dei har lite kunnskap om korleis landet fungerar, norsk språk, samfunn, lovar, reglar og dei kjenner lite til ulike frivillige organisasjonar. Mangel på nettverk kan vera ein nøkkel til kvifor ikkje fleire innvandrarar er meir aktive i utandørsaktivitetar.

Hogne Øian frå NINA(Norsk institutt for naturforskning) snakka om utviklingstrekk i friluftsliv. Korleis kan inntekt, utdanning og minoritetsbakgrunn forklare skilnadar i deltaking? Han viste at dei med høg inntekt og utdanning er meir aktive, jamt over, men dei er også «flinkast» til å overrapportere sin eigen aktivitet, så skilnaden er ikkje veldig stor på fotturar og skiturar.Skilanden er størst på alpint. Innvandrarar deltek mindre. Dei kjenner ikkje til norsk friluftsliv og norsk natur. Dei er ikkje vant til å vera i naturen utan konkrete mål som hausting eller sosialt samvær(piknik). Mange har ei forestilling om at natur er farleg, til dømes ville dyr og ånder. Dei er uvant med klima og ein har religiøse og/eller kulturelle normer(kvinner får ikkje lov til å gå ut åleine).

Frå Røde Kors var Sidsel Hansen Persson, seniorrådgiver migrasjon og flerkulturelt arbeid og Gurvir Singh Grewal, frivillighetskoordinator, Akershus Røde Kors. Dei fortolde om deira erfaringar med å velge dei «rette» orda for å motivere fleire til å delta i vårt mangfold av friluftsliv i Noreg. Ord, begrep og kulturforståing. Kva er gode sko? «Hugs riktig utstyr…», «Ut på tur aldri sur». Deira erfaring var at det er viktig å forklare nytteverdien av å vera i naturen, at det er helsefremjande og at ein kan lære seg å vera trygg, til dømes ved og i vatn.

Til slutt fortolde Fahim Naeem frå Pakistansk Kulturforening og Mithat Dogan frå EMI(Enhet for Mangfold og Integrering) kva dei gjer og korleis dei jobbar for å få fleire innvandrarar me på utandørsaktivitetar. Deira råd var å ta kontakt med minoritetsmiljø, delta på deira aktivitetar for å fortelje om tur og friluftsaktivitetar, ikkje sett for høge mål, MAT på deira premiss og ha informasjonsmateriell på mest mogleg «lett norsk» og i noko grad på fleire språk.


Godt nytt leirskoleår!

Takk for innsatsen i 2016
2017 venter med nye oppgaver, gleder og muligheter!

Trond Setlo sitt bilde.

 


Mangelfullt svar på Stortingets vedtak – bestillingen returneres departementet

Norsk Leirskoleforening får full støtte i at KD`s respons er uakseptabel. Det samstemte stortingsvedtaket fra 11. feb. 2016 er ikke fulgt opp i henhold til intensjonen. Nå blir anmodningsvedtaket tydeliggjort av KUF-komitèen og sendt tilbake for ny behandling. Det gir grunn til å forvente konkrete resultater av det langvarige arbeidet med å sikre leirskoletilbudet.

 

Stortingets bestilling: (Se egen nyhetssak nedenfor.)
Dokumenter: Innst. 155 S (2015–2016), jf. Dokument 8:146 S (2014–2015)

Dep. mangelfulle svar: Jfr. Prop. 1S (2016-2017) 
Se utdraget fra proposisjonen på: http://leirskole.no/hvorfor-leirskole/nasjonale-foringer/

KUF-komitèens merknad og presiseringer av bestillingen: Jfr. Innst. 12 S (2016–2017)  Se utdraget fra innstillingen på: http://leirskole.no/hvorfor-leirskole/nasjonale-foringer/

Leirskolekutt dokumentert og tallfestet

De nye tallene gir grunn til å forvente at det iverksettes nasjonale tiltak slik Stortinget har sagt.  

Norsk Leirskoleforening har lenge påpekt feil i GSI-statistikken om antallet som får leirskoleopplæring. Det har omsider ført til omlegging i rapporteringsordningen. Resultatet av den nye registreringen avdekker feilen og samsvarer med tallene fra NLF. Det er nå dokumentert at over 12.000 elever ikke fikk leirskole i 2015, av et årskull på omlag 62.000
I Statsbudsjettet for 2017 får leirskole et eget avsnitt om dette:

KUNNSKAPSDEPARTEMENTET (KD)

Prop. 1 S   (2016–2017)

Leirskole

Rapportering frå fylkesmennene viser at 49 794 elevar drog på leirskole i 2015. Dette utgjer om lag 8 pst. av alle elevane i grunnskolen. Frå og med skoleåret 2015–16 har det blitt gjort endringar i rapporteringa av elevar på leirskole. GSI publiserer ikkje lenger statistikk for planlagde leiskoleopphald. I staden rapporterer fylkesmennene om innvilga leirskoletilskott. Dette gjer at talet for 2015 ikkje nødvendigvis kan samanliknast med tidlegare år. GSI-tal frå tidlegare år viste at i underkant av ti pst. av alle elevane i grunnskolen planla å reise på leirskole kvart år.

 

Senterpartiet vil styrke finansieringen av leirskoletilbudet med 1000 kr pr elev

Se s 49 i link: Sp`s alternative statsbudsjett 2017 
Senterpartiet ønsker at alle elever skal få delta på leirskole i løpet av grunnskolen, uten at dette skal komme i konflikt med gratisskoleprisnippet. Derfor foreslår Senterpartiet å bevilge 1 000 kroner per elev som deltar på leirskole, til sammen 60 mill. kroner kroner for å styrke den offentlige finansieringen av leirskoleopphold for elever i grunnskolen.

Dette ville bety at kommunene får over 3000 kr pr elev til leirskoleopphold, og tilbudet ville være fullfinansiert.

 


Friluftslivsmeldingen – merknader om leirskole

Meld. St. 18 (2015–2016)

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartemente 

Friluftsliv — Natur som kilde til helse og livskvalitet

UTDRAG FRA MERKNADEN, leirskole uthevet:

Komiteen viser til at ordningen med leirskole gir elevene viktig friluftslivskompetanse og unike opplevelser ute i naturen. I dag er andelen elever som får tilbud om leirskolesynkende. Komiteen understreker at leirskoleopphold skal være gratis, og mener at alle elever skal gis tilbud om overnattingsturer. Komiteen mener at dette kan bli ivaretatt gjennom sterkere føringer i læreplanene, slik statens føringer for skolens innhold normalt gis. Komiteen viser til Innst. 155 S (2015–2016), hvor et flertall i Stortinget vedtok følgende:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan læreplanene kan bidra til å ivareta at alle elever får tilbud om en overnattingstur av flere døgns varighet og med et pedagogisk opplegg i tråd med kompetansemål i skolens læreplaner, for eksempel gjennom leirskole, studieturer eller andre løsninger i regi av skolen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteen har merket seg regjeringens forslag om at det skal være et nasjonalt mål at «Naturen i større grad skal brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge». Alle barn og unge bør få erfaring med friluftsliv og lære å ferdes i naturen på en trygg og miljøvennlig måte. Det legger grunnlag for gode naturopplevelser og god helse gjennom hele livet. Skolen er en viktig arena for opplæring i friluftsliv for alle, fordi man der når alle uansett familiebakgrunn. Undervisning ute i naturen og nærmiljøet kan øke læringsutbyttet i skolen. Ved å ta i bruk naturen som klasserom lærer elevene bedre og er mer i aktivitet i løpet av skoledagen.

Komiteen mener at skolene bør, innenfor rammen av gjeldende læreplaner, fremheve friluftsliv og bruke naturen som læringsarena gjennom blant annet friluftslivsaktiviteter til ulike årstider, som for eksempel tursti eller skidag, eller gjennom leirskoleordningen.

Komiteen er positiv til at skoler prioriterer leirskoleopphold, og ønsker at flere skoler benytter dette tilbudet.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener leirskoletilbudet i Norge kan trappes opp betydelig. Det bør settes et mål om at to opphold på leirskole i løpet av grunnskolen – ett ved kysten og ett på fjellet – blir hovedregelen. Dette vil gi mange barn og unge muligheten til å bli kjent med flere typer norsk natur i løpet av oppveksten. Dette medlem oppfordrer regjeringen til å kartlegge hvordan en slik opptrapping kan gjennomføres.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvordan leirskoletilbudet i Norge kan trappes opp med sikte på at to leirskoleopphold i løpet av grunnskolen blir hovedregelen.»

Les hele innstillingen her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-026s/


 

Sterke reaksjoner på leirskolekutt i Sandnes

http://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/La-elva-og-leirskolen-leve-513462b.html

http://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/Ja-til-mer-bevilgninger-til-skolesektoren_-og-ja-til-leirskole-490655b.html


NASJONALT LEIRSKOLEKURS

Kurssted:
Mesnali Leirskole
15 km øst for Lillehammer, ved foten av Sjusjøfjellet.

Tidsrom:  
Søndag 6. november til torsdag 10. november.

Målgruppe:
Leirskolelærere, leirskoledrivere og øvrig personale på  leirskoler, samt lærere, foreldre og andre interesserte.

 

Mesnali-leirsted-høst-320x320

På kurset vil vi bli kjent med leirskolen på Mesnali, oppleve stedets natur og kultur. Norges historie blir formidlet på en spesiell og konkret måte. Vi har også invitert en som skal gjøre oss bedre i fortellerkunst.

Kurset vil ha et variert faglig program:

  • Bli kjent med leirskoleaktivitetene på Mesnali.
  • Bli med til Birkebeinernes rike og hør om Birkebeinernes dramatiske flukt fra Lillehammer til Østerdalen med     kongsemnet Håkon Håkonsson i fanget.
  • Lær Norges historie på 1,5 timer på Maihaugen.
  • Bli med på fjellvandring og lær om innlandsnaturen og hør noen gode lokale historier.
  • Bli en bedre forteller/formidler.
  • Hør om de nye brannforskriftene og krav til bygg.
  • Bli med på en lærerik samhandlingsløype (SOFA)
  • Opplev en stemningsfull tur i nærmiljøet hvor vi skal høre om og se konkrete steder og fortellinger fra
    steinalderen til våre dager.
  • Oppdatering i førstehjelp og samtidig lære noe nytt og nyttig.
  • Diskuter saker av felles interesse for leirskoler. Nye og erfarne leirskolelærere og leirskoledrivere deler og
    lærer av hverandre.

Påmelding:
Bindende påmelding med deltakernavn, stilling,  e-postadresse og arbeidssted sendes pr. mail til trond.setlo@leirskole.no, med kopi til runi@mesnali.no.

Frist 1. oktober.

Kursavgift:
Kr 4.000,- settes inn på konto 2480.09.77807.
NB! Merk med deltakernavn.
LINK faktura: Kursavgift Nasjonalt leirskolekurs Mesnali 2016

(Alternativt sendes faktura på mail.
Oppgi fakturaopplysninger og e-postadresse.)

Avgiften inkluderer opphold, kurs og ekskursjoner.
Det vil bli satt opp buss mellom Lillehammer og Mesnali.

Detaljert program og info vil bli lagt ut på www.campsjusjoen.no, www.leirskole.no og på foreningens Facebook-side. Påmeldte vil også motta deltakerbrev.

 


Stortingsseminar 31. august-16

God respons på NLF`s innlegg til behandlingen av Friluftslivsmeldingen:
Meld St 18 (2015/2016)
Friluftsliv- Natur som kilde til helse og livskvalitet.

Gjennomgående tema for seminaret:
Friluftslivstiltak eller lavterskeltilbud som genererer stor aktivitet.

NLF`s vinkling:
Leirskoleordningens betydning som rekruttering til framtidig friluftsliv

Styremedlem Jan Rob og leder Trond Setlo deltok fra NLF.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jan Rob og Trond Setlo fra NLF, Stortingsrepr. Jan Henrik Fredriksen (Frp), saksordfører for Friluftslivsmeldingen og Eirik Milde (H)

 

 

«Bruk naturen som klasserom»

Åpent seminar 5. september i Oslo

Friluftslivsorganisasjonene mener at leirskoletilbudet må sikres for alle elever.

Se link:

Seminar Friluftslivsmeldingen 2016


 

Friluftslivets uke 3.-11. september

Hva er Friluftslivets uke? 3-11. september 2016 feirer vi norsk natur og friluftsliv gjennom en hel uke – og inviterer hele Norge til å bli med ut på tur!

Friluftslivets uke 3-11. september har som mål å få flere ut i naturen, ha det gøy og skape flest mulig gode minner! Det er Norsk Friluftsliv og de norske friluftslivsorganisasjonene som står bak.

I Friluftslivets uke inviteres alle i hele Norge til å bli med ut i naturen. Over hele landet kan du delta på spennende friluftslivsaktiviteter i regi av lokale lag og foreninger, organisasjoner, friluftsråd og kommunen der du bor. Vi vil legge ut lenker til en del arrangementer her, men følg også med på hva som skjer der du bor.

Nærfriluftsliv: Vi ønsker at enda flere skal få oppleve natur og friluftsliv – og bli kjent med natur og friluftslivsmulighetene der de bor. Denne uken gir muligheter til å prøve nye turmål eller friluftslivsaktiviteter sammen med lokale lag og foreninger. Det kan være skog og fjellturer, sopp- og bærplukking, elvevandringer, naturstier, padleturer, klatring, speidertivoli, fugletitting, bålkos og pølsegrilling, felles overnatting i telt, turer til spennende historiske steder eller andre naturopplevelser.

#nattinaturen: Uken starter med #nattinaturen 3. september. I Friluftslivets år 2015 sov minst 90 000 mennesker ute i friluft på #nattinaturen. Vi oppfordrer nok en gang «hele Norge» til å sove ute 3. september – sett opp teltet i hagen, dra dyna ut på balkongen, slå leir i et skogholt, ved et vann eller overnatt på en fjelltopp. Deler du opplevelsene dine med bilder med emneknagg #nattinaturen kan du i tillegg vinne flotte premier!

#nattinaturen er allemannsretten i praksis, en rett som gjør det mulig for oss i Norge å ferdes fritt, høste fra og oppholde oss i naturen. Men husk at allemannsretten også forplikter til sporløs ferdsel, blant annet at vi vi ikke ødelegger naturen og rydder opp etter oss.


 

Minneord for Jørn Jørgensen

Jørn Jørgensen, Grøtavær

Jørn Jørgensen, leirskolelærer på Grøtavær leirskole, fikk et akutt hjerteinfarkt søndag 19. juni. Han døde lørdag 25. juni som en følge av dette. Jørn ble 48 år.

Jørn kom til Grøtavær leirskole høsten 2011 etter å ha arbeidet i mange år på Rå videregående skole som lærer på idrettslinja. Før det arbeidet ha på Ibestad videregående skole. Fra første dag viste han at han var en ekte leirskolelærer og har vært en viktig bidragsyter til at leirskoletilbudet på Grøtavær har utviklet seg i positiv retning de siste årene. Jørn var kunnskapsrik og en god formidler, han gav elevene trygghet og skapte tillit. Han var mild, men passe streng. Romslig, men med klare grenser. Alltid i godt humør og med et øye til hver enkelt elev. Alle ble sett av Jørn.

Jørn likte seg best ute, både på jobb og privat, alltid var neste tur planlagt. Og Jørn stilte mindre krav til været enn oss andre. 1. mai var det sommer og antrekket var shorts og sandaler. Og sommeren varte ut oktober.

Jeg var selv alvorlig syk for fem år siden og i den perioden var Jørn sin støtte og vennskap uvurderlig. Og uten han som treningskompis de siste årene har jeg aldri klart å komme meg i den fysiske formen jeg er nå.

Vi på Grøtavær leirskole har brått mistet en god venn og en kollega det blir umulig å erstatte. Jørns samboer har mistet en fantastisk mann. Tre flotte gutter må nå gå videre uten støtten fra en stolt far som satte dem foran alt annet. Så brutalt er livet dessverre for noen.

Hvil i fred Jørn, min gode venn.

Martin Berg, avdelingsleder Grøtavær leirskole

 


Landskonferanse Friluftsliv, 6.-8. juni

NLF deltok. Friluftslivet støtter leirskoleordningen.

 

Landskonferansen 2016

Vi var nesten 300 deltakere som hadde flotte dager i Stavanger og nærområdet! 

Programmet og korte referat finner du på sidene til konferansen.

Her kan du laste ned hele programheftet

 


Invitere innvandrerforeldre på leirskolebesøk?

Nettverksbygging og flerkulturelt friluftsliv

Nettverkskonferanse 2016 arrangert av Norsk Friluftsliv, Oslo 12. mai 2016

Frå Norsk Leirskoleforening var Elisabeth Mellbye og Liv Berit Romtveit med som deltakarar.

Generalsekretær i Norsk Friluftsliv, Lasse Heimdal ynskte velkomen og presenterte Kaweh Almassy Sharam Kalifeh frå «Drømmeturen» på Nrk som konferansens konferansierar.
Frivillige organisasjonar var framme og fortolde kva dei gjorde for å integrere fleirkulturelle inn i friluftslivet, og kva som er utfordringane. Nedanfor er kort oppsummert noko av det som kom fram i løpet av dagen

– Fokus på enkelt friluftsliv og at terskelen må senkast.

– Barn og unge er dei beste ambassadørane for å lokke med seg foreldre og anna familie ut.

– Naturen som integreringsarena var uvurderleg.

– Som frivillig organisasjon når ein ikkje alle på fritida, så det er viktig ha friluftsliv i skuletida.

– Nokre unngår å vera med på det ukjente og skumle.

– Mange har kome til Noreg på flukt frå land i krig. Dei har lært og erfart at fjellet og skogen er farleg.

– Det er meiningslaust å gå på tur for å gå på tur.

– Nokre følar at det ikkje er noko meining i å ha ein fjelltopp som eit mål.

– Fleire leirskular har klasser hjå seg der det er stort fråfall av fleirkulturelle elevar.

– Tonje Refseth i Norsk Friluftsliv hadde ein tanke om at det å invitere foreldre til ein leirskule kan vera eit godt verkemiddel for å unngå fråfall.

– Foreldra treng å vita at dei sender barna sine til ein trygg stad på fjellet, i skogen eller ved kysten.

– Kontakte lærarar på gjeldande skule, og desse kan vidare kontakte foreldre til gjeldande klasse. Det kan også vera god nytte i å få dei foreldra som ynskjer det, til å snakke med andre foreldre.

– Foreldra må føle at dei er med for eit felles mål og at det er tillit. Har leirskulen moglegheit til å ta i mot foreldre på leirskulen ein dag eller med ei overnatting, vil detta ufarlegjera og auke kunnskapen

– Kontakte FAU, ein fleirkulturell organisasjon og/ eller Norsk Friluftsliv, som kan knytte til andre kontaktar.

– Kontaktar ein Norsk Friluftsliv, kan det også vera mogleg å skaffe økonomiske midlar til dette.

– Viktig å auke kunnskapen og ufarleggjera naturen for foreldra.

– Laga ein film frå leirskulen som kan brukast på besøksskulane.

– Elisabeth la fram forslag om å besøke ein leirskule. Dette vart tekje godt i mot, og nemnt fleire gonger, mellom anna av Lasse Heimdal som stod for oppsummeringa av gruppearbeidet.

Rapport v/ Liv Berit

Link: http://www.norskfriluftsliv.no/konferanse-nettverksbygging-flerkulturelt-friluftsliv/

 

Til topps


 

DNT og FL støtter sikring av leirskole for alle elever

– NLF får god drahjelp i nyttig samarbeid


RAPPORT FRA MØTE 7. APRIL -16

Norsk Leirskoleforening, Den Norske Turistforening og Friluftsrådenes Landsforbund (FL)

 

TILSTEDE:

Kristin Vinje og Katrine Gramnæs, Den Norske Turistforening (DNT)

Astrid Berger Høj og Morten Dåsnes, Friluftsrådenes Landsforbund (FL)

Aslak Thorsen og Trond Setlo, Norsk Leirskoleforening (NLF)

Bakgrunn for møtet

DNT og FL arbeider, sammen med Norsk Friluftsliv, om et politisk utspill om friluftsliv i skolen og bruk av naturen som læringsarena. Det er aktuelt å ha med et punkt om Leirskolenes betydning og plass.

I nylig framlagt stortingsmelding om friluftsliv foreslås det som nasjonalt mål: «Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge.»

Stortinget behandla i vinter et representantforslag fra Sp og SV om å lovfeste retten til leirskole, slik NLF ønsker. Stortinget vedtok å be «regjeringen utrede hvordan læreplanen kan bidra til å ivareta at alle elever får tilbud om en overnattingstur av flere døgns varighet og med et pedagogisk opplegg i tråd med kompetansemål i skolens læreplaner, for eksempel gjennom leirskole, studieturer eller andre løsninger i regi av skolen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Stortinget ber regjeringen utarbeida tiltak for å hjelpe skolene med å sikre minoritetselevers deltakelse på overnattingsturer i skolens regi.»

Presentasjonsrunde

Kort presentasjon av møtedeltakerne og de tre organisasjonene – med vekt på arbeid relevant for møtetema.

Konklusjoner:

Brei enighet om at en har felles målsetting om å gi barn og unge innføring i friluftsliv og bruke naturen som læringsarena og aktivitetsområde, og at en utfyller hverandre i dette arbeidet.

Langsiktig mål er lovfesting av rett til leirskole for alle barn, men første steg er oppfølging av stortingsvedtaket, jf over.

DNT og FL følger opp med punkt om leirskole i kravlista om friluftsliv i skolen.

Gjensidig ønske hos alle om å videreføre kontakt og samarbeid for erfaringsutveksling, styrking av kompetanse og utvikling.

 


 

NLF har deltatt på Brannvernkonferansen 2016

 

I mars 2015 ble det annonsert brann på leirskole i Valdres i alle nyhetskanaler. Det var Høgeset leirsted som brant ned til grunnen. Høgeset var leirskole for norske elever for mer enn 30 år siden. Nå var bygget periodevis utleid til selvhushold for en dansk idrettshøyskole.

Høgeset-brannen var tragisk og satte en støkk i oss alle, men det var altså ikke en leirskole for norske elever og har aldri vært en NLF-leirskole.

Norges Brannvernforbund satte søkelys på denne brannen.
På hjemmesidene deres forteller de:
«Norsk brannvernforening er en uavhengig stiftelse som arbeider for at liv, helse og verdier ikke skal gå tapt i brann. Gjennom informasjon, opplæring, sertifisering og rådgivning hjelper vi mennesker, bedrifter og organisasjoner til å ta ansvar for brannsikkerheten»

På deres årlige konferanse på Gardermoen 25.-26. april var et av fagseminarene:

Er brannsikkerheten god nok i asylmottak og leirskoler

NLF ble invitert til å holde innlegg på temaet «Hva er en leirskole» og undertegnede møtte.

Jeg var i mitt halvtimes innlegg tydelig på at:

  • leirskoler medlem av NLF er underlagt et kvalitetssikringssystem hvert 5. år, også med henblikk på brannsikring.
  • det er de kommunale myndighetene som skal godkjenne bygget i hht plan- og bygningsloven
  • det lokale brannvesen eller brannforebyggende avdeling har ansvar for tilsyn.
  • det er byggeier som plikter å samarbeide med disse myndighetene og å rette avvik umiddelbart
  • NLF-leirskoleeiere og kommunalt undervisningspersonell tar brannsikkerhet på største alvor
  • det viktigste for oss er å informere og vise at det er trygt å reise på leirskole.

I spørsmålsrunden i etterkant ble det foreslått at leirskolene kunne legge inn i undervisningen for elevene litt om brannvern.

Videre ble det foreslått at leirskolestedene, for å trygge brukerne, kunne legge ut godkjent brannsynsrapport på hjemmesidene sine.

Jeg oppfordret videre Norges Brannvernforbund til å henvise til vår kvalitetssikring hvis det ble spørsmål om brannsikring.

Elisabeth Mellbye
Nestleder i NLF


Refusjonssatsen for 2016

 

Udir har lagt ut følgende om kostnadsfaktoren for 2016:

Kr 569,- per klokketime per gruppe i maksimum 27,5 klokketimar.

Leirskoleopplæring. Eit leirskoleopphald skal ha minst 3 overnattingar. Det blir gitt tilskott for 5,5 timar pr dag. Dersom leirskole- opplæringa er under 27,5 klokketimar (5 dagar) skal statstilskottet reduserast tilsvarande.

Det gir kr 15 647,50 pr gruppe ved full refusjon. (5 dagers opphold)

Link: Refusjon 2016


 

Enstemmig bestilling fra Stortinget til regjeringen om å sikre tilbudet gjennom læreplanen

 

Stortingsvedtaket 11. feb. 2016 er et langt skritt i riktig retning for å sikre alle elever leirskole. Det er klare forventninger til at regjeringen nå finner en løsning gjennom læreplanen.

Med dagens sammensetning på Stortinget, er det ikke flertall for å bruke lovfesting som virkemiddel. Da er læreplanen som forskrift det nest beste virkemiddelet i denne omgang. Leirskoleopplæring er allerede forankret i opplæringsloven §2-3. I tillegg framkommer det gjennom statstilskuddet at leirskoleopplæring er en nasjonal målsetting. En forskriftsfesting er et godt politisk supplement.

Stortingsdebatten (Jfr link: Se sak nr 3)  viste med all tydelighet at det er samstemt og tverrpolitisk enighet om at leirskole er et verdifullt tilbud som det er viktig at elevene får oppleve. Det er altså ingen uenighet om elevene skal få leirskoleopplæring, men diskusjonen handler om på hvilken måte tilbudet skal sikres.

Norsk Leirskoleforening har blitt hørt i sin argumentasjon, og er delaktig i det gjennomslaget saken nå har fått på Stortinget.
Saksordfører i KUF-komitèen, Christian Tynning Bjørnø (Ap), gir NLF hyggelig anerkjennelse for saksopplysninger og positive innspill til gjensidig nytte.
Vi har i det hele god kontakt med politikere fra alle de politiske partiene, og gleder oss over det som nå framstår som et konstruktivt tverrpolitisk leirskoleforlik.
Det er grunn til å rekke en særlig takk til Anne Tingelstad Wøien (Sp) som sammen med Jenny Klinge (Sp) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV) har fremmet saken.

Sikring av leirskoletilbudet har fått verdifull støtte fra FUG, Utdanningsforbundet og Norsk Friluftsliv.
Flere i leirskole-Norge har gjennom sine politiske kontakter bidratt i saken.  Vedtaket er således en viktig delseier, som resultat av et godt og samkjørt lagarbeid. Denne saken viser hvor viktig det er å stå sammen.

I tiden framover blir det viktig å følge opp Stortingets bestilling til regjeringen. NLF vil søke å bidra på en konstruktiv måte i den kommende prosessen.


 

Sp skuffet over at det ikke ble flertall for lovfesting, men fortsetter kampen for leirskoletilbudet

Fra Sp sin hjemmeside

 


Nytt håp for leirskole i Stokke

 

Kommunen ville kutte ut leirskoletilbudet, men kommunesammenslåingen kan føre til at politikerne snur.

Barn på leirskole.
Politikerne skal bestemme om det blir leirskole for Stokke-elevene til mandag. (illustrasjonsbilde) FOTO:NRK

I fjor vedtok politikerne i Stokke kommune å fjerne tilbudet fra neste år for å bedre økonomien. Nå mener rådmannen at kommunen bør opprettholde tilbudet for elevene når Stokke blir en del av nye Sandefjord kommune fra 2017.

– Det var det vi ønsket og håpet da vi sendte det brevet vi sendte til kommunen, sier FAU-leder Ivar Amundsen ved Melsom skole.

I slutten av januar skrev han et brev til kommunen hvor han påpekte at det, på grunn av kommunesammenslåingen med Sandefjord og Andebu, ville være forhastet å si opp avtalene med flere leirskoler.

– En fordel med likt tilbud

Konstituert skolesjef i Stokke, Reidun Johannessen, sier innstillingen til politikerne kom etter brevet fra Amundsen og FAU.

– Siden vi blir én kommune, ser vi at det er en fordel at vi får det samme tilbudet. Det har også kommet en henvendelse fra Melsom FAU hvor de ønsker at vi skal ha et leirskoletilbud, som også er utgangspunkt for at saken kommer opp igjen, sier hun.

I Sandefjord er det vedtatt å tilføre 1,5 millioner kroner til drift av leirskole, mens Andebu kommune har et fullfinansiert leirskoletilbud i sitt budsjett. Det er altså bakgrunnen for at politikerne i Stokke nå skal se på saken på nytt.

Opp til politikerne

Det er formannskapet i Stokke som har bedt om at saken kommer opp til ny politisk behandling. Innstillingen fra rådmannen er at leirskoletilbudet skal videreføres.

Nå er det opp til politikerne om det fortsatt blir leirskole på Stokke-elevene.

– Det kan man aldri vite, men så vidt jeg forstår så er de fleste partiene positive til å innføre leirskoleordning igjen, så vi håper at saken går gjennom, sier Amundsen.

Kommunestyremøtet i Stokke er 29. februar.

 


NLFs kommentarer til:
Innstilling 155S (2015-2016)
Repr.forslag om å lovfeste elevenes rett til leirskoleopplæring ila gr.skolen

 

Norsk Leirskoleforening er tilfreds med det klare hovedbudskapet innstillingen gir:
Det er tverrpolitisk enighet om at leirskole er et verdifullt tilbud for elevene:
«Leirskole er viktig, ikke bare ved at det gir elevene ny kunnskap og unike erfaringer, men også ved at et opphold på leirskole bidrar positivt til elevmiljøet og elevenes sosiale kompetanse.» Dette underbygger leirskoleopplæring som nasjonal målsetting.
Representantforslaget dok. 8:146S (2014-2015) peker på viktige forhold ved hvorfor leirskoletilbudet bør sikres. Det har komiteen fulgt opp i innstillingen.

«Komiteen viser til at det er lange og gode tradisjoner for leirskole i Norge.»
Leirskoler anbefalt av Norsk Leirskoleforening tar hvert år imot omkring 50.000 elever. I løpet av 5 tiår har over 2 mill barn fått læring og varige minner fra leirskoler i fjellet og langs kysten. Friluftslivets År 2015 er nettopp avsluttet. Gjennom leirskoleordningen blir den norske friluftlivstradisjonen hvert år ivaretatt og fremmet for nye generasjoner.

Dagens leirskoletilbud bygger på tiår med erfaring og utvikling. Norsk Leirskoleforening arbeider for å bevare og videreutvikle ordningen og setter pris på komiteens støtte til det. Kontinuitet og forutsigbarhet bidrar til kvalitet i tilbudet til elevene, skolene og kommunene. «Komiteen er opptatt av at leirskolene er gode pedagogiske tilbud som det er viktig at elevene får mulighet til å ta del i.»

Det er bra at komiteen ser bekymringen ved økende uro rundt og kutt i leirskoletilbudet grunnet presset kommuneøkonomi. «Komiteen mener det må legges opp til forutsigbarhet og klarhet rundt organisering og finansiering av leirskoletilbudet, slik at flest mulig elever får tilbud om et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.»

Norsk Leirskoleforening mener en lovfesting er det beste for å sikre alle elever tilbudet. «Leirskoleopplæring» er allerede forankret i Opplæringsloven §2-3 og det er således ikke snakk om å innføre et nytt begrep, kun en forsterkning av eksisterende paragraf. Det vil gi elevene en juridisk rett til denne type innhold i grunnskoleopplæringen.
(Både Norsk Friluftsliv, Utdanningsforbundet og Foreldreutvalget i grunnskolen har gitt sin støtte.)

Sekundært støtter Norsk Leirskoleforening en løsning med å gjeninnføre i læreplanen leirskole som læringsarena og pedagogisk metode.

Ved begge løsninger er det nødvendig at det følger tilstrekkelig midler med vedtakene.

Ved begge løsninger er det også behov for å gjeninnføre en leirskoleforskrift som regulerer ansvars- og oppgavefordeling ved leirskoledrift og under elevenes opphold på bemannet leirskole. Det er viktig for å ivareta kvalitet og sikre forsvarlighet i et tilbud som er en del av grunnskolen.

Norsk Leirskoleforening støtter oppfatningen at elever med minoritetsbakgrunn bør delta på leirskole og tilsvarende overnattingsopplegg av flere dagers sammenhengende varighet. Erfaring viser at barn med annen etnisk opprinnelse har stort utbytte av leirskoleopphold, i tillegg til at det er verdifullt for de norske elevene, klassemiljøet og god integrering. Det forebygger fremmedfrykt, motvirker fordommer og fremmer kulturforståelse begge veier.

Komiteen viser også til andre viktige gevinster ved leirskoleopphold, som nye kunnskaper, unike erfaringer, utfordringer, mestringsopplevelser, positive bidrag til elevmiljøet og sosial kompetanse.
Norsk Leirskoleforening vil i tillegg peke på leirskoletilbudets bidrag til samfunnsmessige satsingsområder som folkehelse, forebygge mobbing, fremme friluftsliv og det grønne skiftet med fokus på miljø og bærekraftig utvikling.
Det siste politiske signalet er nye forsterkede kompetansemål innenfor Kroppsøvingsfaget på selvberging; kunnskaper, holdninger og erfaringer på trygg ferdsel ved, i og på vann. På leirskoler er det ofte praktiske og varierte uteaktiviteter knyttet til vann.

Avslutningsvis vil Norsk Leirskoleforening takke for godt og bredt samarbeid med alle partier i anledning denne saken. Vi ser fram til videre kontakt og samarbeid på veien mot et bredt leirskoleforlik.

 

Landsstyret i Norsk Leirskoleforening

v/ Trond Setlo, leder

IMG_5347


En samlet Stortings-komitè mener at elevene bør komme på leirskole

Innstillingen fra KUF-komitèen er klar

«Komiteen viser til at det er lange og gode tradisjoner for leirskole i Norge. Leirskole er viktig, ikke bare ved at det gir elevene ny kunnskap og unike erfaringer, men også ved at et opphold på leirskole bidrar positivt til elevmiljøet og elevenes sosiale kompetanse. Komiteen er opptatt av at leirskolene er gode pedagogiske tilbud som det er viktig at elevene får mulighet til å ta del i.»

Det er tverrpolitisk enighet om at elevene skal få et leirskoleopphold. Spørsmålet er hvilke politiske virkemidler som skal tas i bruk.

Les hele innstillingen og merknadene nedenfor.
Saken kommer opp til debatt og vedtak på Stortinget 11. feb.

 

Innst. 155 S (2015-2016) (Midlertidig)

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Anne Tingelstad Wøien, Torgeir Knag Fylkesnes og Jenny Klinge om å lovfeste elevenes rett til leirskoleopplæring i løpet av grunnskolen

Dokument 8:146 S (2014–2015)

Til Stortinget

  1. 1. Sammendrag

    I dokumentet fremmes følgende forslag:

    «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovfesting av elevenes rett til ett leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.»

  2. 2. Komiteens merknader

    Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet, Lill Harriet Sandaune og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, viser til representantforslaget.

    Komiteen viser til at det er lange og gode tradisjoner for leirskole i Norge. Leirskole er viktig, ikke bare ved at det gir elevene ny kunnskap og unike erfaringer, men også ved at et opphold på leirskole bidrar positivt til elevmiljøet og elevenes sosiale kompetanse.Komiteen er opptatt av at leirskolene er gode pedagogiske tilbud som det er viktig at elevene får mulighet til å ta del i.

    Komiteen er kjent med at GSI-tallene viser at 9,4 pst. av elevene i grunnskolen planla å reise på leirskole forrige skoleår. Komiteen merker seg at dette tallet har ligget stabilt på rundt 10 pst. siden 2001. Ettersom grunnskolen til sammen utgjør ti år og om lag 10 pst. av elevene planlegger å reise på leirskole hvert år, tyder det på at de fleste elevene får tilbud om et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. Komiteen er imidlertid gjort oppmerksom på at det er avdekket feilkilder i dataene som GSI-tallene bygger på, og at departementet har iverksatt ny elektronisk registrering for å kvalitetssikre tallene.

    Komiteen viser til at leirskoleopphold tidligere var finansiert gjennom et øremerket tilskudd til kommunene. Fra og med høsten 2002 ble rammetilskuddet til kommunene økt, slik at kommunene skulle bli i stand til å dekke alle kostnadene ved leirskoleopphold.Komiteen viser for øvrig til den eksisterende tilskuddsordningen, administrert av fylkesmannen, som skal stimulere kommunene til å tilby alle elever et leirskoleopphold i løpet av skoletiden.

    Komiteen har fått opplyst blant annet gjennom tall fra Norsk Leirskoleforening at tendensen med å sende elever på leirskole er synkende, og at kommunene bidrar i svært ulik grad i finansieringen av dette.

    Komiteen merker seg at departementet har fulgt opp anmodningsvedtak 273 av 11. desember 2014 ved å gjennomgå praktisering av gratisprinsippet i leirskoleoppholdet i Prop. 1 S (2015–2016).

    Komiteen vil også trekke frem at en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomité i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2014, jf. Innst. 12 S (2013–2014), uttalte følgende:

    «Komiteen legger til grunn at departementet, i samråd med berørte interesseorganisasjoner og vertskommuner, vil se nærmere på tiltak som kan bidra til å sikre at flest mulig kommuner har mulighet til å prioritere leirskoleopphold for sine elever.»

    Komiteen mener det må legges opp til forutsigbarhet og klarhet rundt organisering og finansiering av leirskoletilbudet, slik at flest mulig elever får tilbud om et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.

    Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det ved mange skoler er foreldre og foresatte som påtar seg ansvaret for å finansiere reise og opphold slik at elevene får den unike opplevelsen som det ei uke på leirskole gir. Det er dette som i dag holder liv i tradisjonen om et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. Når skolene så sterkt oppfordrer foreldrene til å finansiere leirskoleopphold, og foreldrene legger ned en så stor innsats for å samle inn penger, forteller det noe om hvilken verdi det å delta på leirskole har for læring og klassemiljø.

    Disse medlemmer viser til representantforslaget som beskriver dagens praksis og det misforholdet som eksisterer mellom de føringer som utdanningsmyndigheter og den enkelte skole legger for deltakelse på leirskole, og finansieringen av ordningen. Selv om de fleste grunnskoleelevene gis et tilbud om leirskoleopphold i løpet av grunnskolen, så er ikke et slikt tilbud tilgjengelig for alle norske elever.

    Disse medlemmer viser til at leirskoleopphold tidligere var finansiert gjennom et øremerket tilskudd til kommunene.

    Etter at midlene ble lagt inn i rammetilskuddet til kommunene er det i dag kun lønnstilskudd til de vertskommunene som har lærere som er ansatt ved leirskolene, som finansieres særskilt over statsbudsjettet. Utover dette har ikke kommunene eller staten noen plikt til å dekke elevenes oppholds- og reisekostnader. Disse medlemmer er kjent med at mange kommuner derfor velger å prioritere bort dette. I stedet lempes finansieringsansvaret over på foreldre og foresatte som på ulike måter samler inn penger i yttergrensen av gratisskoleprinsippet.

    Disse medlemmer vil understreke at det er kommunene som skoleeier og den enkelte skole som bestemmer aktivitetene i grunnskoleopplæringen, herunder også om det skal tilbys leirskoleopphold. Kommunene/skolene er som nevnt ikke forpliktet til å gi leirskoleopphold for elevene i løpet av grunnskolen, men en del av undervisningstiden kan brukes til slik opplæring, jf. opplæringsloven § 2-3 første ledd.

    Disse medlemmer viser til at det ikke er lov å kreve noen former for egenandeler av elevene/foreldrene til leirskoleopphold (reise, kost og losji) eller til andre turer som er en del av grunnskoleopplæringen, jf. § 2-15 i opplæringsloven. Selv om opplæringsloven § 2-15 ikke er til hinder for at skolene kan ta imot ulike former for gaver (pengegaver, midler fra dugnadsinnsats og klassekasse, utstyr osv.), mener disse medlemmer at dagens praksis utfordrer gratisskoleprinsippet, ved at foreldre og foresatte pålegges å bære kostnadene for en del av undervisningen. I tillegg fører manglende finansiering til at en del elever fratas en unik læringserfaring fordi skolene velger å ikke sende elevene på leirskole. Til tross for at skolen legger til rette for leirskoleopphold gjennom å gi elevene fri og ved å sende skolens egne lærere med under oppholdet, så er det forutsatt at utgiftene til dette dekkes gjennom egenbetaling fra elevene og såkalte klassekasser. Disse medlemmer er kjent med at det ikke er uvanlig at også utgifter til overtidsgodtgjørelse for medfølgende lærere blir fakturert foreldregruppa.

    Disse medlemmer mener dette viser at svært mange skoler i dag organiserer leirskoleturer slik at det de facto inngår som en del av undervisningen og følgelig skal finansieres av skolen. Dagens praksis befinner seg i en problematisk gråsone, som både utfordrer prinsippet om gratis grunnskole og som fører til at ikke alle elever får ta del i det samme opplæringstilbudet. Disse medlemmer mener det er et politisk ansvar å rydde opp i denne situasjonen.

    Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at kommunene etter opplæringsloven § 2-3 første ledd kan benytte en del av undervisningstiden til leirskoleopplæring. Dette blir i retningslinjene for tilskudd til leirskoleopplæring definert som en bemannet leirskole eller annen aktivitet med varighet på minst tre overnattinger i sammenheng. Målet med tilskuddsordningen er å bidra til å dekke utgifter som kommunene har til leirskoleopplæring ved leirskoleopphold, og hvor kommunene selv har ansvaret for å finansiere selve leirskoleoppholdet og deretter søker om tilskudd. Tilskuddet skal benyttes fullt ut til opplæring i forbindelse med leirskoleoppholdet eller tilsvarende aktivitet som fyller kravet om varighet på minst tre overnattinger.

    Disse medlemmer vil i denne sammenheng også peke på at det følger av opplæringsloven at offentlig grunnskole skal være gratis for elevene og foreldrene. Gratisprinsippet skal sikre at alle barn har like muligheter til å delta i alle aktiviteter i grunnskolen, uavhengig av foreldrenes økonomi. Regelverket er klart på at kommunen ikke kan kreve at elevene eller foreldrene dekker utgifter i forbindelse med grunnskoleopplæringen, herunder også utgifter til leirskoleopphold. Opplæringsloven er ikke til hinder for at skolene kan ta imot ulike former for gaver, eksempelvis pengegaver, dugnadsinnsats og liknende. For at slike bidrag ikke skal komme i konflikt med gratisprinsippet, må de være reelt frivillige. Det kan ikke stilles krav om gjenytelse og midlene må benyttes slik at de kommer alle elevene til gode. Alle elever i gruppen skal kunne delta uavhengig av om foreldrene deres har gitt slike bidrag. Disse medlemmer viser til at fylkesmannen har ansvaret for at dette følges av den enkelte skoleeier, at det rettledes om regelverket og føres tilsyn som sikrer at alle følger samme praksis i hele landet.

    Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at tilskuddet til leirskoleopplæring i sin tid gikk fra å være et øremerket tilskudd til å inngå i det generelle innbyggertilskuddet til kommunene. Disse medlemmer er opptatt av at tilskuddet til leirskoleopplæring skal være målrettet og stimulere til at alle elever får et leirskoletilbud. Disse medlemmer deler Norsk Leirskoleforenings bekymring for at enkelte kommuner dropper å sende elevene på leirskole av økonomiske årsaker. Disse medlemmer mener det bør vurderes om dagens finansiering av leirskoleopplæringen bidrar til å nå målet om at alle elever skal få et leirskoletilbud, og at dette bør gjøres i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2017.Disse medlemmer er opptatt av at kommunene skal ha tilstrekkelige ressurser til å gi et godt tilbud til sine innbyggere – herunder tilbud om leirskoleopplæring. Disse medlemmerviser til Arbeiderpartiets kommuneopplegg for 2016, der det ble foreslått å øke overføringene til kommunene med over 3,5 mrd. kroner mer enn det regjeringen opprinnelig foreslo.

    Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener en lovfesting er den beste måten å sikre at alle elever gis rett til et opphold på leirskole i løpet av grunnskolen. Det vil innebære at kommunene må finansiere utgiftene i tilknytning til leirskoleopphold for sine elever.

    Disse medlemmer viser til representantforslaget og fremmer følgende forslag:

    «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til lovfesting av elevenes rett til ett leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.»

    Komiteen mener leirskole er et verdifullt tilbud som bidrar til både læring og sosial utvikling. Det å reise bort over flere dager sammen med medelever og innenfor trygge rammer med et godt pedagogisk opplegg, byr på nye erfaringer, utfordringer og mestringsopplevelser for elevene. Komiteen viser til at det er et misforhold mellom rapporteringstallene fra Grunnskolens Informasjonssystem og Norsk Leirskoleforenings egne tall når det gjelder utviklingen i antallet elever som får tilbud om et leirskoleopphold. Det virker imidlertid klart at enkelte skoler og kommuner unnlater å tilby elevene et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen, til tross for at kommunene mottar tilskudd til dette.

    Mens dette for enkelte kommuner er et rent sparetiltak, velger andre skoler og kommuner å prioritere andre turer for elevene, som for eksempel besøk ved tidligere konsentrasjonsleirer i Polen og Tyskland. Selv om dette er noe annet enn leirskole, menerkomiteen at også slike turer er av stor verdi, og kan oppfylle enkelte av intensjonene bak leirskoletilbudet – samtidig som de byr på annen kunnskap og andre opplevelser og erfaringer. Komiteen ser samtidig med bekymring på at mange elever i dag hverken får tilbud om leirskoleopphold eller alternative turer eller opplegg.

    På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti følgende forslag:

    «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at alle elever skal ha en lovfestet rett til tilbud om et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen, eller en annen overnattingstur av flere døgns varighet og med et pedagogisk opplegg i tråd med kompetansemål i skolens læreplaner.»

    Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at Stortingets ønske om at alle elever skal gis tilbud om overnattingsturer, kan vurderes ivaretatt gjennom sterkere føringer i læreplanene, slik statens føringer for skolens innhold normalt gis. Flertallet mener at rettighetsfesting gjennom lov er et sterkt virkemiddel som først og fremst skal gi et juridisk rettsvern, og at det ikke er det riktige virkemiddelet i denne saken.

    Flertallet vil også peke på at leirskole og overnattingsturer kan bidra positivt til integrering, og på viktigheten av at enkeltgrupper ikke faller utenfor når slike turer gjennomføres. Det er grunn til bekymring for at elever med minoritetsbakgrunn holder seg hjemme også av andre årsaker enn de økonomiske. I siste instans er det skolens ansvar å finne kloke løsninger for å inkludere alle.

    Flertallet fremmer følgende forslag til vedtak:

    «Stortinget ber regjeringen utrede hvordan læreplanene kan bidra til å ivareta at alle elever får tilbud om en overnattingstur av flere døgns varighet og med et pedagogisk opplegg i tråd med kompetansemål i skolens læreplaner, for eksempel gjennom leirskole, studieturer eller andre løsninger i regi av skolen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

    «Stortinget ber regjeringen utarbeide tiltak for å hjelpe skolene med å sikre minoritetselevers deltakelse på overnattingsturer i skolens regi.»

  3. 3. Forslag fra mindretall

    Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

    Forslag 1

    Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til lovfesting av elevenes rett til ett leirskoleopphold løpet av grunnskolen.

    Forslag fra Kristelig Folkeparti:

    Forslag 2

    Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at alle elever skal ha en lovfestet rett til tilbud om et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen, eller en annen overnattingstur av flere døgns varighet og med et pedagogisk opplegg i tråd med kompetansemål i skolens læreplaner.

  4. 4. Komiteens tilråding

    Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget til å gjøre følgende

    vedtak:

    I

    Stortinget ber regjeringen utrede hvordan læreplanene kan bidra til å ivareta at alle elever får tilbud om en overnattingstur av flere døgns varighet og med et pedagogisk opplegg i tråd med kompetansemål i skolens læreplaner, for eksempel gjennom leirskole, studieturer eller andre løsninger i regi av skolen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

    II

    Stortinget ber regjeringen utarbeide tiltak for å hjelpe skolene med å sikre minoritetselevers deltakelse på overnattingsturer i skolens regi.

    III

    Dokument 8:146 S (2014–2015) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Anne Tingelstad Wøien, Torgeir Knag Fylkesnes og Jenny Klinge om å lovfeste elevenes rett til leirskoleopplæring i løpet av grunnskolen – vedlegges protokollen.

    Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 4. februar 2016

    Trond Giske Christian Bjørnø
    leder ordfører


Bør lovfeste rett til leirskole

 

 

Norsk Friluftsliv ønsker en skole som bruker friluftsliv/uteskole som læringsarena, og som et viktig virkemiddel for å få til en inkluderende skole. – Vi støtter derfor forlaget om å lovfeste retten til leirskoleopplæring i løpet av grunnskolen, sier Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv.

I et brev til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen støtter Norsk Friluftsliv forslaget om lovfesting av elevenes rett til leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.

Les brevet med innspill fra Norsk Friluftsliv her.

Det er dokumentert en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet og helse (både fysisk og psykisk). Det er også en tydelig sammenheng mellom fysisk aktivitet/motorisk trening og faglige prestasjoner i teoretiske fag. Evnen til å lære forutsetter også et trygt og godt miljø der den enkelte elev trives og ikke utsettes for mobbing. En satsing på friluftsliv i skolen vil ha svært positive effekter og blant annet gi bedre helse, økt læringskvalitet og økt trivsel og bedre sosialt miljø.

Evnen til å ferdes i naturen er en viktig del av den norske kulturen. Skolen når elever fra alle sosiale lag. Elever med leirskoleopplevelser får med seg praktisk erfaring og mestringsopplevelser i natur på en helt annen måte enn hva man får til i en vanlig skolehverdag. Norsk Friluftsliv mener derfor at en ukes leirskoleopphold i løpet av grunnskolen er et svært viktig bidrag til å få positive frilufslivsopplevelser og en inkluderende skole med bedre trivsel og økt læringskvalitet.

Etter at finansieringen av leirskoleoppholdet ikke lenger er øremerket, men i stedet går inn i rammetilskuddet, ser vi at en del kommuner ikke prioriterer dette. Dette mener vi er svært uheldig og vi støtter derfor forlaget om å lovfeste retten til leirskoleopplæring i løpet av grunnskolen. I motsatt fall vil vi dessverre se at færre og færre opplever å komme på leirskole framtiden.

For svært mange er leirskoleoppholdet det de husker best fra skoletiden og ser tilbake på med størst glede. Vi håper derfor komiteens medlemmer ser verdien av et slik leirskoleopphold, både for den enkelte og samfunnet som helhet, og sørger for at alle elever sikres en slik rett.

Foto: Tania Bækkevold/Biofoto 

torsdag, februar 4, 2016

Leirskolesaken kommer opp på Stortinget 11. feb.

 

Det er tverrpolitisk enighet på Stortinget om at leirskole er et verdifullt tilbud for elevene.  Den politiske debatten handler ikke om for eller mot leirskole, men om hvilke politiske virkemidler som skal settes inn for at alle elever skal få minst ett leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. Det er en nasjonal målsetting.

Penger til leirskole bevilges over statsbudsjettet.  NLF mener at det er et nasjonalt ansvar å sørge for at midlene går til formålet. Nå glipper det for omkring 10.000 elever hvert år. Det blir feil.

Artikkelen nedenfor er hentet fra Siste.no og Avisenes nyhetsbyrå, ANB

 


– Verdifullt for alle barn

Senterpartiet og SV vil gi skolebarna en lovfestet rett til et opphold på leirskole.

Alle barn bør få sjansen til å dra på leirskole minst én gang i løpet av grunnskolen, mener Senterpartiet og SV.

Alle barn bør få sjansen til å dra på leirskole minst én gang i løpet av grunnskolen, mener Senterpartiet og SV. (Foto: Lise Åserud, NTB scanpix/ANB)

– Det er så viktig at elevene får skaffet seg kompetanse i andre omgivelser. Leirskolen knytter bånd på en annen måte enn det som foregår i klasserommet, sier stortingspolitiker Anne Tingelstad Wøien (Sp) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Dobbel funksjon

Sammen med Jenny Klinge (Sp) og Torgeir Knag Fylkesnes fra SV, har hun lagt fram et representantforslag i Stortinget om å lovfeste elevenes rett til leirskoleopplæring i grunnskolen.

– Spør du tidligere elever om tiden på barne- og ungdomsskolen, vil de aller fleste huske et leirskoleopphold. Derfor har dette forslaget en dobbel funksjon, sier Tingelstad Wøien.

Tall fra Norsk Leirskoleforening viser tendensen er synkende for å sende elever på leirskole. Mange kommuner unnlater også å finansiere et leirskoleopphold for elevene.

– Kommuner med trang økonomi velger bort det som ikke er lovpålagt. Det er forståelig. Det var derfor vi la 100 millioner til dette formålet i vårt alternative budsjett, sier hun.

Betaling i gråsonen

I dag dekker det offentlige utgiftene til undervisningen ved leirskolene, mens elevene ofte må dekke øvrige kostnader i forbindelse med oppholdet.

– Når skolene så sterkt oppfordrer foreldrene til å finansiere et leirskoleopphold, sier det litt om hvilken verdi en leirskole har for miljøet og læringsarenaen, understreker hun.

Målet er å gi alle elever rett til leirskole – uavhengig av foreldrenes økonomi.

ANNE TINGELSTAD WØIEN, STORTINGSPOLITIKER (SP)

Samtidig er foreldrenes betalingsevne på kant med gratisprinsippet. Den offentlige grunnskolen skal være gratis for elevene.

– Dagens praksis befinner seg i en gråsone. Den er uoversiktlig og gir grobunn for konflikter i foreldregruppa, sier hun.

– Av hensyn til sosial utjevning er det viktig å gi alle barn rett til leirskole, sier Anne Tingelstad Wøien (Sp).

– Av hensyn til sosial utjevning er det viktig å gi alle barn rett til leirskole, sier Anne Tingelstad Wøien (Sp). (Foto: ANB Arkiv)

– Målet er at alle elever skal få et leirskoleopphold – uavhengig av foreldrenes økonomi. Det er viktig av hensyn til sosial utjevning, mener hun.

 

Tillit til kommunene

Helge André Njåstad (Frp) er av en annen oppfatning.

– Vi må ha tillit til at kommunene gjør sine egne prioriteringer og vurderinger. Øremerker vi alt som er lurt, legger vi i teorien også ned kommunesektoren, sier Frp-politikeren.

Sannsynligheten er ikke stor for at representantforslaget vil bli vedtatt i Stortinget.

– Det viktigste for oss er å få en debatt, tenke langsiktig og få en lovfestet rett i neste stortingsperiode, sier Anne Tingelstad Wøien. (ANB)

 


GOD JUL OG GODT NYTT LEIRSKOLE-ÅR !
 
Julehilsenen i Friluftslivets År passer godt som leirskolehilsen.
Leirskole stimulerer til friluftsliv.
I løpet av 2015 har 50 000 barn fått en sammenhengende uke med naturopplevelser, læring og glede
på en leirskole tilsluttet Norsk Leirskoleforening.
I 2016 behandles leirskoletilbudet på Stortinget. 

Det viser hvilken anerkjennelse og verdi leirskole har nasjonalt.

 

image

Med ønsker om en trivelig julefeiring og alt godt i det nye året!

 

Landsstyret i Norsk Leirskoleforening
v/ Trond Setlo, leder 

Styret gjenvalgt på Landsmøtet

Landsmøtet på Grøtavær 1. november ble gjennomført som planlagt.  Landsstyrets beretning ga en oppsummering av et bredt og omfattende arbeid siste to-års periode. Handlingsprogrammet for 2016-2017 ble behandlet og vedtatt. 

Styret 2015-2017
Styret 2015-2017 fra v: Jan Erik Kristensen, Jan Rob, Martin Berg, Trond Setlo, Elisabeth Mellbye, Erling Hustad, Aslak Thorsen, Mette Evensen og Liv Berit Romtveit

Leder og styremedlemmer ble gjenvalgt.
Mangeårig styremedlem Helga Jørgensen Rudaa, siste periode varamedlem,  ønsket avløsning. Helga har som lærer i Tromsø-skolen representert brukersiden i landsstyret og gjort en stor innsats for elevenes leirskoletilbud. Hun er hedret som æresmedlem i NLF for sitte engasjement.
Mette Evensen går inn som nytt varamedlem. Hun har erfaring som leirskolelærer på nylig nedlagte Bolærne Kystleirskole og jobber nå som lærer i Nøtterøy-skolen.

 

Fra åpningen av landsmøtet:

Som ny leder i Norsk Leirskoleforening, det første lederskiftet på tre tiår, har dette vært en spennende og utfordrende toårsperiode. Det har vært mye nytt å gå inn i og rutiner å bygge opp. Oppgavene er mange, ulike og sammensatte.
Det har vært viktig med støtte fra et styre sammensatt av personer med leirskolerutine og engasjement. Jeg takker for godt samarbeid gjennom hele perioden.  

Problematikken med kutt og usikkerhet i tilbudet har vært hovedutfordringen i styrets arbeid utad. Fremdeles ser vi en negativ trend som må stanses.
Oppstarten av denne landsstyreperioden bød på en verst tenkelig utfordring som fort kunne endt i leirskolekrise. Når kommuneproposisjonen ble lagt fram på våren 2014, var det uten post 66 Tilskudd til leirskoleopplæring. Det ble en intens politisk kamp som endte i en avgjørende seier. Den ble opptakten til et tett og konstruktivt samarbeid med flere partier på Stortinget.

To leirskolesaker står nå på den politiske dagsorden. Den ene kommer opp i disse dager i forbindelse med statsbudsjettet, oppmodingsvedtak nr. 273: «Stortinget ber regjeringa om å gjennomgå praktiseringen av gratisprinsippet i leirskoleopplæringen, slik at dette tilbudet kan sikres på en god måte.»
Den andre saken er et representantforslag som kommer opp til debatt og votering på nyåret 2016: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovfesting av elevenes rett til ett leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.» 

Uansett utfall er begge framleggene en seier i kampen for leirskoletilbudet, og begge er et resultat av styrets og leirskolevenners lagarbeid gjennom flere år.

I landsstyrets toårs-beretning som følger, blir det en oppsummering av det arbeidet styret har gjort i 2014 og 2015. Det har vært et høyt aktivitetsnivå på flere ulike områder:
Fornyet 5-årig anbefaling 2014-2018, opprydding i medlemskontingenter, n
ytt regnskapsprogram, leirskolekatalogen er fornyet og hjemmesiden er lagt over på ny plattform, medlemskartoteket er under oppdatering.
Det er mange som tar kontakt med foreningen i ulike spørsmål, både på telefon og mail. NLF får mange hyggelige tilbakemeldinger.

Trond Setlo, leder

 

Les landstyrets beretning for 2014-2015:

LINK:  Landsstyrets beretning for 2014-2015

 

Se handlingsprogrammet for neste to-års periode:

LINK: Handlingsprogram 2016-2017

 

Opplevelsesrikt leirskolekurs på Grøtavær

IMG_1785
Grøtavær leirskole ligger mellom hav og fjell
IMG_1783
Grøtavær brygge oser av historie og tradisjon. Loftet er innredet for sosialt samvær.

 

Over 50 deltagere fikk godt kursutbytte med læring, naturopplevelser og erfaringsutveksling.

IMG_1852
Halv gruppe på ekskursjon langs Grytøyas varierte kystlinje.

 

IMG_1801
Høststemning med lav sol og skiftende skydekke ga fritt spillerom for naturens fargespill.

 

IMG_1778
God stemning på dekk!
Martin guider i hjemlig skjærgård.
Martin Berg, avdelingsleder på Grøtavær leirskole, leverte sammen med sine gode medspillere et solid kurs.

 

IMG_1845
Dag Erik Eriksen, leirskolelærer på Grøtavær, guidet med lett tone og godt humør.

Kroppsøvingstime med fjæresteinene som gymsal. En bedre arena for motoriske utfordringer, lek og moro!

IMG_1879
Tor jakter på Gro  🙂

 

IMG_1889
Dag Erik viser utgangen på en av grottepassasjene. Her gjelder det å ikke være for bredskuldra!

 

IMG_1764
Når været blir tøft er det greit med en inne-utfordring også!
IMG_1759
Førstehjelp er fast tema på høstkurset.

I 2016 legges nasjonalt leirskolekurs til Mesnali ved Lillehammer. Leirskolen ble presentert ved avslutningen av årets kurs. Det er mye å glede seg til!


 

Møte med Høyre og Fr.p.
Leirskole – kutt kontra sikring?

NLF v/ leder og nestleder møtte 22. okt. regjeringspartiene til samtaler om leirskolesituasjonen og to foreliggende bestillinger fra Stortinget om å sikre ordningen.  (Se henvisninger i artikkelen nedenfor.)

For Høyre møtte Kent Gudmundsen fra KUF-komitèen sammen med rådgiver Benedicte Røer, og fra Frp møtte politisk rådgiver Hårek Hansen for Bente Thorsen, også KUF-komitèen.

DSC_0893 (2)
Leder og nestleder på Stortinget

Regjeringspartiene ga uttrykk for sin prinsipielle motstand mot øremerking og at GSI-tallene viser at de fleste får leirskole.  NLF viste til Vestfold fylke som eksempel på hvordan en kutt-trend kan eskalere. Over halvparten av elevene i fylket har mistet leirskoletilbudet. Videre at GSI-tallene inneholder feilkilder som nå blir avdekket av den nye elektroniske registreringen som departementet har igangsatt for å kvalitetssikre tallene.

NLF pekte videre på kommunenes vanskelige situasjon med press på å kutte i alt som ikke er lovpålagt. Det rammer uønsket leirskoleopplæringen, et tilbud «alle vil ha».
Det igjen medfører press på foreldrebetaling og brudd på loven om gratis grunnskoleopplæring.
Derfor er denne saken spesiell og må sees på uten å ri prinsipper om kommunal sjølråderett. Ett leirskoleopphold er en nasjonal målsetting. Det betinger nasjonal handlekraft gjennom sikring av tilbudet.

Det var full enighet om at leirskole er verdifullt, men uten at det ble gitt noen konkrete løfter om sikring av tilbudet. Likevel var samtalen positiv og gir grunn til en nøktern optimisme for alle de elevene som i dag står uten leirskole.


Høring på Stortinget om Statsbudsjettet 2016

Trond Setlo, leder og Elisabeth Mellbye, nestleder, møtte 19. okt. Kommunal- og moderniseringskomitèen  til høring om statsbudsjettet.
Etter en kort presentasjon av foreningen og leirskoledrift, rettet vi fokus på sikring av tilbudet basert på
to konkrete bestillinger fra Stortinget:

  • I merknaden til budsjettet, oppmodingsvedtak nr. 273:
    «Stortinget ber regjeringa om å gjennomgå praktiseringen av gratisprinsippet i leirskoleopplæringen, slik at dette tilbudet kan sikres på en god måte.»
  • Representantforslag 146 S (2014-2015)
    «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovfesting av elevenes rett til ett leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.»

På denne bakgrunn pekte NLF på at det i årets statsbudsjett er nødvendig å se med nytt blikk på bruken av midlene avsatt til leirskole.
Oppfordringen var klar:
Hjelp kommunene til å kunne gi alle elever ett leirskoleopphold!
.

Komitèens medlemmer ble fremlagt følgende bakgrunnsinformasjon:

Leirskole gir mange GEVINSTER:
I tillegg til læring for den enkelte elev gir leirskoletilbudet flere bidrag til samfunnsmessige satsingsområder:

  • Friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse.
  • Integrering, skoletrivsel og forbygge mobbing.
  • Natur- og miljøbevissthet.

Leirskole som læringsarena må ikke forveksles med andre typer opplegg.  Leirskole kjennetegnes ved:
– Bruk av NATUREN for læring.
– Opplæring i et NYTT MILJØ – oppleve en annen kultur og natur.
– VARIGHETEN – leve sammen en uke med nye medelever.
– Kommunale leirskolelærere med SPESIALKOMPETANSE

Det er en NASJONAL MÅLSETTING om ett leirskoleopphold ila grunnskolen, forankret både i opplæringsloven og på statsbudsjettet.

Todelt statlig finansierings-ordning:
– Post 66 «Tilskudd til leirskoleopplæring»  (2016: Kr 48 mill. 247.000,-)
– I innbyggertilskuddet til reise og opphold. (Tidligere oppgitt å være på omkring 120 mill.)

Likevel er det mange elever som mister tilbudet.
(På landsbasis over 10.000 elever, dvs 15 til 20 % av barna.)
I Vestfold-kommunene  står hele 60% av barna uten leirskoletilbud.

Denne situasjonen
har flere uheldige konsekvenser:
Usikkerhet og uro i skolene og kommunene.
Manglende forutsigbarhet.
Foreldregrupper presses på økonomiske bidrag på kant med lovverket.

Leirskolekutt er en stadig tilbakevendende sak i budsjettbehandlingene, på Stortinget og ute i kommunene.

Det er nå gitt klare politiske signaler om å sikre tilbudet som det bør tas høyde for i budsjettet!

– Leirskole er et ønsket tilbud og samfunnsøkonomisk er det en lønnsom investering.

2015 er Friluftslivets år. Leirskole som del av den obligatoriske skolegangen er det eneste tiltaket som kan favne alle – en hel generasjon hvert år.

Opplegget er klart, rammene er lagt, pengene er bevilget,
men de politiske føringene må tydeliggjøres.

Spørsmålsrunde:
Heidi Greni (Sp) stilte etter saksframlegget spørsmål til NLF om leirskole og integrering/asylsøkere. Det er selvsagt en særlig aktuell problemstilling i dagens utfordrende flyktningesituasjon.
Det ble i vårt svar pekt på leirskole som arena for integrering, forebygge fordommer og fremmedfrykt, styrke tverrkulturell forståelse og knytte nye vennskapsbånd. Det å bo og leve sammen en uke gir helt andre muligheter enn en vanlig skoleuke.

 

Samisk tradisjon – friluftsliv i praksis

Landsstyremedlem Helga Jørgensen Rudaa har i samarbeid med med bl.a. Troms fylkeskommune jobbet med prosjektet:

Samisk tradisjon – friluftsliv i praksis presenasjon FFS 15042010

 

Norsk Leirskoleforening inviterer til Landsmøte og Nasjonalt leirskolekurs:

NASJONALT LEIRSKOLEKURS

 

KURSSTED: Grøtavær leirskole

En leirskole med fantastisk beliggenhet i øyriket rett nord for Harstad

TIDSPUNKT: Søndag 1. november til torsdag 5.november 2015

MÅLGRUPPE: Leirskolelærere, leirskoledrivere og øvrig personale.
Lærere, foreldre og andre interesserte.

Kurset vil ha fokus på følgende emner:

• Leirskoleaktivitetene på Grøtavær leirskole

• Fiske

• Nærmiljøet som læringsarena

• Lokal historie

• Tokt i Tore Hunds rike. Besøk til Meløyvær og Bjarkøy.

• Søk og redning

• Praktisk førstehjelp

• Forskjellige driftsformer, samarbeid mellom vertskap og vertskommune. Eksempler og diskusjon.

• Rutiner ved bestilling, avbestilling og depositum.

• Tilpassing av kost til enkeltelever med spesielle matbehov.

• Erfarne leirskolelærere lærer av hverandre.

PÅMELDING: Navn, arbeidssted og fakturaadresse sendes innen 1. oktober per epost til:
trond.setlo@leirskole.no med kopi til leirskolen@harstad.kommune.no. Bindende påmelding.

KURSAVGIFT: Kr 4000,- innbetales innen 14. oktober til
konto: 2480 09 77807    NLF, Bentserødv. 45, 3234 Sandefjord

Inkluderer alle utgifter for full pensjon, utflukter og ekskursjoner.
Reiseutgifter t/r Grøtavær kommer i tillegg.

Landsmøtet 2015 avholdes i forkant av leirskolekurset,
fra kl 17.00 lørd. 31. okt – søndag 1. nov.

Aktuelle fly

Søndag 1. november:
Fly fra Gardermoen:
SAS, avgang klokken 11.30, ankomst 13.10.
Norwegian, avgang 13.15, ankomst 14.55.

Det vil bli satt opp buss til Grøtavær som går fra flyplassen ca klokken 15.15.
De som reiser med SAS kan vente på flyplassen eller gå på denne bussen i Harstad sentrum.
Bussen betales av den enkelte.

Torsdag 5. november:
Fly til Gardermoen
SAS, avgang klokken 17.55
Norwegian, avgang klokken 20.05

Det vil bli satt opp buss fra Grøtavær. De som skal reise med Norwegian og synes det blir lenge å vente på flyplassen kan være med inn til Harstad sentrum og ta Flybussen til Evenes senere.
Bussen betales av den enkelte.

Program:

Søndag 1. november
17.00   Innkvartering.
18.30   Kveldsmat
19.30   Velkommen til Grøtavær leirskole. Informasjon om leirskolen og årets høstkurs.

Mandag 2. november
08.00   Frokost
09.00   Førstehjelp. Sår- og kuttskader. Søk og redning
12.00   To stasjoner:
-Leitestua. Leirskoleaktiviteter inne. Bygging av kassedrager.
eller
-Tilpassing av kost til enkeltelever med spesielle matbehov.
15.30   NLF-info fra landsmøtet, handlingsprogrammet og politisk arbeid.

17.00   Middag

18.00   «Aslaks hjørne»
Tema 1:           Klasseledelse på leirskole.
God klasseledelse handler om
– skape en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev
– etablering av en god læringskultur og et læringsfellesskap
– etablering av struktur, regler og rutiner
– tydelige forventninger og motivering av elevene
Gruppearbeid og diskusjon.
Tema 2:           Leirskole – tradisjon eller sirkus. Diskusjon

Tirsdag 3. november
08.00   Frokost
09.00   Gruppe 1
                Tokt til Meløyvær og Bjarkøy. Omvisning på Meløyvær fort. Strandhugg med lokalhistorie på Bjarkøy.
09.00   Gruppe 2
                 Natur- og samfunnsfagtur til Skarsteinnes.
17.30   Middag
19.00   Erfaringsutveksling på bryggeloftet.

Onsdag 4. november
08.00   Frokost
09.00   Gruppe 1: Natur- og samfunnsfagtur til Skarsteinnes. Kortere utgave enn på tirsdag.

12.00   Forskjellige driftsformer, samarbeid mellom vertskap og vertskommune.  Eksempler og diskusjon. Rutiner ved bestilling, avbestilling og depositum.  Web-baserte bestillingsløsninger.

09.00   Gruppe 2: Tokt til Meløyvær og Bjarkøy. Omvisning på Meløyvær fort. Strandhugg med lokalhistorie på Bjarkøy.

17.00   Isbading på Norstøya (frivillig!!)
20.00   Kursmiddag ut i de sene time

Torsdag 5. november
08.00   Frokost
09.00   Bygda som læringsarena. Tur til Burøya. Natursti. Leirskoleaktiviteter .
12.30   Lunsj og oppsummering
14.30   Avreise (ferga går 15.00)


 

LANDSMØTE  2015

Medlemmer av Norsk Leirskoleforening innkalles til landsmøte 31. oktober – 1. november 2015

Landsmøtet holdes på Grøtavær leirskole utenfor Harstad, i forkant av det nasjonale leirskolekurset.
Landsmøtet starter kl 17.00 på lørdag og avsluttes innen kl 15.00 på søndag.

Norsk Leirskoleforening (NLF) er en pedagogisk interesseforening som på fritt grunnlag samarbeider med aktuelle myndigheter og andre organisasjoner. NLF arbeider for at naturopplevelse og økologisk helhetsforståelse får en framtredende plass innenfor alle deler av opplæringssystemet.

Saker som medlemmene vil ha behandlet på landsmøtet sendes landsstyret minst to måneder før landsmøtet.
Landsmøtet skal etter foreningens lover behandle følgende saker:

• Styrets beretning for 2-årsperioden

• Revidert regnskap

• Handlingsplan for de neste 2 årene – andre saker

• Budsjett, kontingent, administrasjonskostnader og vurderingsgebyr

• Valg av leder, 6 styremedlemmer og 2 varamedlemmer for 2 år.

Blant styrets medlemmer skal det være minst ett medlem som representerer bedriftslederne, minst ett medlem som representerer brukerne og minst ett medlem som representerer leirskolelærerne.
I tillegg bør styret også bestå av en representant fra andre former for uteskole, for eksempel naturskolene.

• Valg av revisorer og valgkomite for 2 år.

Alle vedtak fattes med absolutt flertall. Ved stemmelikhet avgjør lederens stemme saken.
Leder, styremedlemmer og varamedlemmer velges.

Påmelding:

Navn, arbeidssted og fakturaadresse sendes innen 1. oktober per epost til trond.setlo@leirskole.no

med kopi til leirskolen@harstad.kommune.no.

Bindende påmelding.

Prisen for landsmøtet er satt til kr 1.100,-

Beløpet innbetales innen 14. oktober til konto 2480 09 77807
NLF, Bentserødv. 45, 3234 Sandefjord

Bruk Flybussen til og fra Harstad sentrum. Transport videre vil bli koordinert. Informasjon om dette vil komme når vi har oversikt over antall deltakere.

Hvis det er noen som ønsker å komme på fredag er det mulighet for det. Kroner 450 for ekstra overnatting og kost.
Båt og fiskeutstyr er tilgjengelig.

Program Landsmøte 2015


Fredag 30. oktober

Fly fra Gardermoen:
SAS, avgang 08.40, ankomst 10.15
Norwegian, avgang 08.55, ankomst 10.35

15.00   Ankomst, innkvartering (styret og de som velger å komme på fredag)
17.30   Middag
19.00   Sosialt samvær

 Lørdag 31. oktober

Fly fra Gardermoen:
SAS, avgang 08.25, ankomst 11.15
Norwegian, avgang 08.25, ankomst 10.35

15.00   Ankomst, innkvartering
16.00   Middag
17.00   Landsmøtet starter
19.00   Kaffe
19.30   Landsmøtet fortsetter
21.00   Kveldsmat
21.30   Sosialt samvær

Søndag 1. november
08.00   Frokost
09.00   Landsmøtet fortsetter
11.00   Kaffe
11.30   Landsmøtet fortsetter
13.00   Lunsj
14.00   Landmøtet oppsummering og avslutning
15.00   Avreise

Fly til Gardermoen:
SAS, avgang klokken 17.55
Norwegian, avgang klokken 20.05


 

Valgkamp og leirskole

Trond snakket sammen i dag om lovfesting av leirskole  🙂
Det var full enighet om at tilbudet er verdifullt.
Utpå høsten kommer saken opp til votering på Stortinget.
Trond Giske som leder av KUF-komiteen blir en viktig mann….

 FOTE6C1

Trond S og Trond Giske i Sandefjord


 

«Lille-Per» pensjonist etter 30 år som leirskolelærer på Spiterstulen

Lille-PerLille-Per Spiterstulen

Per Stabell har gått av med AFP etter å ha vært ansatt av Lom Kommune som lærer på Varden Fjellskole siden 1983.

Lille-Per har vært med på å prege leirskolen. Elevene har vært «hans barn» og han har alltid hatt tid til en prat, en spøk og svare på spørsmål. Gjennom sin interesse og evne til å videreformidle kunnskap har han gitt av seg selv til elevene og alle han har truffet på Spiterstulen. Han har også vært instruktør for DNT på brekurs og klatrekurs.

Han har alltid lesestoff med seg og vi har til enhver tid kunnet følge med på hva han har lest. Det har for det meste handlet om forskjellig håndverk eller turområder.

Per en svært allsidig kar, interessert i og opptatt av det meste.
Han har satt i stand smia og smidd kniver, laget sine egne tre-ski og startet med bier og honningproduksjon. Den siste interessen nå er øl-brygging.

Hans engasjement for nærområdet i Nord Herad i Vågå må også nevnes. Gjennom «Nordheradprosjektet» har Per bidratt med å rydde stier, ta vare på kulturminner og kulturlandskap.

Han har betydd mye som kollega og venn for alle på Varden Fjellskole understreker Bente Sulheim Ovesen fra Spiterstulen.

Lille-Per har vært en ambassadør for den norske leirskoletradisjonen, stimulert til friluftsliv, naturopplevelser, læring og glede.

Norsk Leirskoleforening takker for innsatsen og ønsker lykke til videre på tur i et aktivt pensjonistliv.

Lille Per og Gaja

Lovfestingssaken på NRK radio, Dagsnytt

Hør innslaget

 

VIL LOVFESTE: Før sommerferien la Senterpartiet fram et lovforslag om at alle barn skal sikres rettigheten til minst ett leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. Illustrasjonsfoto.

VIL LOVFESTE: Før sommerferien la Senterpartiet fram et lovforslag om at alle barn skal sikres rettigheten til minst ett leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. Illustrasjonsfoto. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB Scanpix

Senterpartiet vil lovfeste rett til leirskole

Alle barn bør få sjansen til å dra på leirskole minst én gang i løpet av grunnskolen, mener Senterpartiet, som vil lovfeste rett til leirskole.

Leirskole gir verdifull læring, både sosialt og faglig, mener Sps utdanningspolitiske talsperson Anne Tingelstad Wøien. Hun er bekymret over at en del kommuner kniper inn på utgiftene til leirskoleopphold slik at barn mister tilbudet.

– Vi mener alle barn bør ha rett til dette fordi det er så viktig for dem. Elevene får ny kunnskap, og det er en fin måte å bli kjent med hverandre på i en annen sammenheng, sier Tingelstad Wøien til NTB.

– Havner på kuttlista

Tidligere var midler til leirskole øremerket, men nå inngår pengene i den store potten som er rammeoverføringen til kommunene. Det betyr at en del kommuner prioriterer ned tilbudet når økonomien er anstrengt.

– Tidligere fikk kommunene et eget tilskudd, men nå dekkes bare lønn til leirskolelærere. Derfor har vi lagt inn 100 millioner kroner i vårt alternative budsjett, sier Tingelstad Wøien.

Ifølge Norsk leirskoleforening var det rundt 10.000 elever som ikke fikk tilskudd til leirskole i 2013, utelukkende begrunnet med svekket kommuneøkonomi. Det innebærer at 15 til 20 prosent av elevene ikke lenger får tilbud om leirskoleopphold, påpeker foreningens leder Trond Setlo.

Han har over en årrekke sett en tendens til synkende vilje og evne hos kommunene til å sørge for et tilbud.

– Kommunene ser nok at det er verdifullt for elevene, men siden leirskole ikke er lovpålagt, så havner det på kuttlista når det er trange tider, sier Setlo.

– Smitteeffekt

Han påpeker at det oppstår en lokal smitteeffekt. Når én kommune dropper tilbudet, blir det enklere for nabokommunen å gjøre det samme. Et eksempel er Vestfold, hvor 60 prosent av skolebarna må klare seg uten leirskole. Setlo mener det viser behovet for å lovfeste retten.

– Er det én uke i løpet av ti års skolegang som ikke må kuttes, så er det leirskoleuka. Den er helt unik og gir elevene mulighet til å lære ting de ikke får tilgang til i sin vanlige skolehverdag, sir han.

Mangel på kommunale midler fører til at barn og foreldre forsøker andre metoder for å finansiere opphold, eller må betale av egen lomme.

– Vi er tilhenger av gratisprinsippet i skolen. Noen steder samler man inn litt ekstra, men i utgangspunktet skal det være gratis opphold, sier Tingelstad Wøien.

Forslaget, som foreløpig har støtte fra SV, ble lagt fram for kirke-, utdannings- og forskningskomiteen like før Stortinget tok sommerferie. Det blir trolig behandlet rundt juletider.


Det er fremmet forslag på Stortinget
om lovfesting av ett leirskoleopphold

Fredag 19. juni 2015 fikk vi betalt for arbeidet med å løfte fram leirskolesaken på Stortinget:
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anne Tingelstad Wøien, Torgeir Knag Fylkesnes og Jenny Klinge om å lovfeste elevenes rett til leirskoleopplæring i løpet av grunnskolen Dokument 8: 146 S (2014–2015)

 LINK til Stortinget.no:  Forslag om lovfesting av leirskole

Frænabu 4162484_orig


Leirskoletilbudet gjeninnføres i Sandefjordskolen

Gledelig nyhet for elevene på barnetrinnet i Sandefjord.  Fra 2016 får de reise på leirskole igjen.
En viktig læringsarena kommer tilbake og kvaliteten i skoletilbudet styrkes.

Link til sb.no: Alt tyder på leirskole igjen

37-Voss


 

Nye spennende leirskoletilbud i Fræna og Hallingdal

Vi ønsker velkommen to nye medlemssteder i Norsk Leirskoleforening, Hallingdal leirskole og Frænabu leirskole.
Begge er anbefalt etter gode søknader og befaringer som bekrefter at vilkårene for leirskoledrift og kvalitetskravene til NLF er oppfylt.

Vi ser fram til godt samarbeid og ønsker lykke til med oppstart og utvikling av leirskoletilbudet.

Frænabu leirskole

Frænabu 153205_orig

Frænabu leirskole ligger ved Hostadvatnet midt mellom Molde og Kristiansund med Hustadvika og Atlanterhavsveien som nære naboer. Elevene får anledning å boltre seg på Hostadvatnet i kanoer og robåter, lære sikkerhetsrutiner og prøve fiskelykken. I tillegg får de lære om dyre- og fuglelivet og utforske det biologiske mangfoldet i et naturreservat.  Fjellene som med sin marmor gir hundrevis av arbeidsplasser er sentrale i undervisningsopplegg.
Frænabu 4162484_orig

 

Hallingdal leirskole

01_hallingdalleirskole

Hallingdal Leirskole er en virksomhet i Hallingdal Feriepark, en av Skandinavias beste campingplasser. Vi kan tilby førsteklasses fasiliteter for læring, aktiviteter, moro og sosialt samvær.
Innkvartering i flotte designhytter. Middager inntas i restauranten Bergtatt Bistro.
Hallingdal Leirskole vil skape ekte og gode opplevelser for elevene gjennom aktiviteter som bidrar til læring, samarbeid, mestring og erfaring. Vi tilbyr et mangfoldig utvalg av opplevelsesbaserte  aktiviteter både vår, høst og vinter.

02_hallingdalleirskole_klatrepark


Minneord

Gjermund Før 1, Brennabu

Gjermund Før døde 2.mai, 58 år ung.
Gjennom 33 år var han , med en liten pause som «vanlig lærer», leirskolelærer på Brennabu.

Gjennom mange måneder hadde han kjempet mot sykdommen. Selv hans sterke vilje til å leve, hans seighet og gode fysikk måtte til slutt gi tapt.

Han ble en del av vår identitet og kontinuitet. En kollega sa; «Gjermund var en leirskolelærer akkurat slik en leirskolelærer skal være».

Han var rolig om det stormet rundt ham og han var tålmodig lyttende til alle 12-åringers historier. Han var leken og lett og kunne overraske og utfordre elevene på turen med plutselig å gripe tak i høye greiner fra et tre og klatre videre bortover . Snart var det elever i alle trær. Han var den smidigste og seigeste i «agalause godkarstykkjo» og kunne «tre nåla» som ingen andre. Om vinteren var han suveren på ski, men også på snowboard ble han en god instruktør. Han var dessuten den leirskolelæreren som lettest underviste på engelsk når det var behov for det.

Gjermunds spenstige og lette kropp gjorde ham ikke bare til en god langrennsløper, men en rask løper. En oppkjøring til et Birkebeiner-renn krever litt mere enn rusleturer på ski med nybegynnere, så ofte benyttet Gjermund lunsjpauser til egne treningsturer. Han imponerte oss da med både å rekke 10-km-eren og matpakka på 1 time,- uten å virke spesielt sliten eller stresset.

Hans gode dialektbruk var en fryd å høre og en fantastisk kulturell skatt å kunne presentere overfor by-barn. Når Gjermund tok på seg «fereklede» under jule-leirskole-programmet og fortalte elevene at «..no ska mø baka eplekako på takke», ble det alltid en morsom undring over at det kunne bety lompebakst.

Valdreskulturen bar han i seg og med seg som ekta vare i alle sammenheng og han behersket både dansen og toraderen på godt valdresvis. Musikken betydde i det hele tatt mye for ham og i de siste årene var han en stødig og ivrig tenor i Vestre Slidre Sangkor.

Norsk leirskoleforening danner et pedagogisk forum for alle som jobber med og for leirskole, og arrangerer årlige høstkurs på leirskoler rundt om i landet. Hver gang Gjermund fikk anledning til å reise på disse kursene ble det gode gjensyn med kollegaer og fast innslag var da rakfisk fra Valdres som Gjermund spanderte.

Meldinger fra leirskole-Norge etter at det ble kjent at levende , sterke Gjermund var død midt i sitt arbeidsaktive liv lyder bl a.;

«En hedersmann blant leirskolepedagogene er borte. Gjermund har betydd mye for mange.»

«En forbilledlig representant for det vi tror på, og arbeider for, har gått bort altfor tidlig»

«Mange i leirskolemiljøet har blitt tatt særlig godt imot av Gjermund. En ekte leirskole-entusiast som vil bli savnet»

«En fin og helstøpt mann.»

På Brennabu hender det at vi har studenter fra lærerhøyskoler i praksis noen uker av gangen. En vinter for mange år siden var en det en nydelig student fra Torpa som spesielt vakte Gjermunds oppmerksomhet. Det var Sissel. Og så ble det de to som fikk dele 29 år sammen og fikk Anders og Kristine. Vi vet at Sissel og barna har mistet et holdepunkt og anker i livet og at det kan se umulig ut å gå videre uten far og ektemann. Vi håper det kan være en støtte å vite at Gjermund var så stor og viktig og umistelig for mange og at vi deler savnet med dere.

Gjermund satte standard og la løypa. Vi vil være med å tråkke slike spor videre og hilse fra ham når vi går 10-km-eren i vintre videre.

Fra alle på Brennabu

Brennabu


6. klasse fra Brattås skole på leirskole
(Vivi Sævik,  Porsgrunns Dagblad,  01.05.2015)

Klokker’n er et minne for livet

– Å være på leirskole på Klokkerholmen er helt topp. Elevene får en opplevelse for livet, sier rektor Anniken Flatlandsmo ved Brattås skole.

Rektor Anniken Flatlandsmo hygger seg sammen med Andrea.

Denne uka har 34 elever  i 6. klasse vært på leirskole på Klokker’n.  Her har de bodd sammen og sovet sammen, både på fire manns rom og ute i lavvoen. De har vært ute på sjøen og dratt garn og fått i land krabber og fisk. Og etterpå har de fått spise det de selv har fisket.

– Vi har det kjempekult. Særlig liker vi å være ute i båt eller å rappellere i fjellveggen. Det er gøy med masse aktiviteter, forteller  Agon Imeraj, Simen Karlsen og Kasper G. Norby som insisterer på å bli tat bilde av.

Natta før har de sovet ute i lavvo. Men det ble litt for kaldt for noen, og da fikk de gå inn og sove på rommet på internatet.

– For mange av barna er dette første gang de er borte hjemmefra. Denne uka opplever de å få helt andre relasjoner med hverandre og lærerne, sier Flatlandsmo.

Hun tror at alle vi voksne som en gang har vært på leirskole i barndommen, husker hvor vi var og hvordan det var. Og et opphold på Klokkerholmen kan da vel ingen glemme, tror hun.

– Det er helt fantastisk å ha et sånt sted som Klokkerholmen ute i vår nære skjærgård. Det er så fint her. Vi i Porsgrunn er heldige som har Klokker’n, sier rektoren.

Elevene har gledet seg lenge for å dra på leirskole. Og elevene på klassetrinnet under 6. klasse, har allerede begynt å glede seg til det er deres tur neste år.

Torskeshow

Inne i sjøboden er det leirskolelærer Hans Jørgen Rohde som holdeer show om torsken og dens liv. Han klarer å få elevene til å sitte stille i en hel skoletime, det er sannelig godt gjort.

Han sløyer torsken og tar ut hver minste lille innhold og forteller og utbroderer om tunge, magesekk og tarm og alt annet som befinner seg inne i en torsk. Dette er ikke noe for sarte sjeler.

Man skulle tro at elevene mistet matlysta. Men neida. Til slutt i timen er det lærlingen Charlotte Eikland Myhre som steker fisken sammen med grønnsaker og lar elevene få smake.

– Vi har aldri spist torsketunge før, men det var veldig godt, sier Sander, Mathilde og Sara. De forteller at de har det veldig gøy på leirskole.

Pelle Hermansen og Tobben Bleken legger akkurat inntil brygga etter å ha vært på båttur med tråbåten. De forteller at de har det veldig gøy på leir. Å være ute i båt er det aller beste. Og det er bare fint å bo sammen på rom med øysenger.

– Har dere lengta hjem?

– Ja, litt, innrømmer Pelle.

Tommy Tång er vikarierende  kjøkkensjef denne uka. Han har nettopp laget ferske boller til lunsjen. Bollefatene blir tomme på et blunk. Matlysten er tydeligvis stor. Og middagsfavoritten på leirskolen? Det er spaghetti og kjøttdeig på onsdager.

Mathilde Rønnhaug og Malin Jensen utfordrer sitt eget mot når de rapellerer ned fjellvegen. Foto: Vivi Sævik
6. klassingene ved Brattås skole har gledet seg i flere måneder til de skulle på leirskole på Klokkerholmen. Foto: Vivi Sævik

La barna bli glad i naturen

Bare ved å bli glade i naturen vil barna stå opp for det som er truet, mener filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen.

Raudvatnet, Mo i Rana

TAPT NATUR: Dagens barn kan bli den generasjonen som opplever det største tapet av arter og urørt natur.Foto: Ingrid Winge Larsson

Den spontane, egenorganiserte leken i naturen har avtatt. Barn bruker mer tid på organiserte fritidsaktiviteter, og er mye mer innendørs, viser nyere forskning.

Filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen ved Universitetet i Oslo observerer utviklingen som miljøfilosof og pappa. Han mener barn og unge må ut i naturen. Årsakene er ikke bare de åpenbare.

– Stillesitting og fedme er ett perspektiv, men det er det mange andre som snakker om. Jeg er opptatt av at barna skal bli glade i naturen. Jeg tror de vil ta bedre vare på den da, sier Vetlesen.

Naturen kan gjøre oss mer ydmyke

Urbanisering har ført til mindre naturkontakt i hverdagen, viser en fersk studie ved Høgskolen i Telemark. Funnene om barns minskende uteaktivitet henger sammen med vår moderne livsstil og det aktuelle begrepet «tidsklemma», hevder forskerne.

En rekke undersøkelser om barn og naturopplevelser konkluderer med at naturmøte er av meget stor verdi for barns og unges utvikling.

Miljøfilosof Vetlesen kunne ikke vært mer enig. Han er opptatt av at vi skal komme oss utenfor det som er tilrettelagt for menneskelige formål.

– I naturen er du over i et annet element. Der kan du ikke bestemme akkurat hva du skal få se eller oppleve. Hvis du går i et bestemt område hvor det finnes kongeørn, kan du være heldig å se den, men det kan like godt hende at du ikke gjør det. Hvis du får se kongeørnen, arter det seg som en ren gave. Det er ikke noe du kan kontrollere og bestemme over, sier han.

Vetlesen mener at denne erfaringen er viktig for moderne mennesker:

– Det kan gi en erkjennelse av at vi inngår i en større sammenheng. Mennesket er én blant millioner av arter. Naturen kan gjøre oss mer ydmyke.

http://artikkel.ut.no/_-la-barna-bli-glad-i-naturen-1.11327540#

 


Spanande aktivitetsdag på Brennabu leirskule | Valdres

 

http://www.avisa-valdres.no/Spanande_aktivitetsdag_p__Brennabu_leirskule-5-54-16353.html

 

Brennabu leirskole feirer 50-års jubileum!

 

Vi gratulerer et fyrtårn i leirskolefamilien med 50 års leirskoledrift.
Titusener elever har fått med seg verdifull læring og varige minner gjennom naturopplevelser, sosialt samvær og spennende aktiviteter.

 

Dyktige drivere og engasjerte leirskolelærere har utviklet et solid pedagogisk tilbud.
Dette har befestet Brennabu som en av landets største og mest veldrevne leirskoler.

Vi ønsker lykke til med de neste 50, og viser til linken:

Kronikk ad leirskole som læringsform. Nils Tor Ødegaard :

Leirskolen – En nedvurdert læringsform

I Valdres er leirskolen et kjent begrep, ikke minst takket være Brennabu som i år kan feire 50 år med leirskoledrift. Leirskoletilbudet er verdifullt.
TIDLIGERE har vi hatt leirskoler også i Sør-Aurdal, Vang og NordAurdal. Før mønsterplanen av 1987 var leirskolevirksomheten regulert gjennom forskrift til læreplanen og definert slik: «leirskole er grunnskoleundervisning lagd til ein stad der miljøet skil seg frå elevane sitt heimemiljø. Eit leirskoleopphald skal ha minst 3 overnattingar»

ELEVENE hadde rett på ett leirskoleopphold i løpet av grunnskolen, og formålet var i forskriftenes § 2 beskrevet slik: «Ein del av undervisninga kan etter lov om grunnskolen § 7 nr. 3 gjevast som leirskole. Det spesielle med leirskoleundervisninga er å gi elevane høve til å lære andre miljø å kjenne, til sosialt samvær og til opplevingar av ein annan art enn i heimemiljøet. Leirskolen skal vere eit tilbod til alle elevgrupper.»
Leirskoleoppholdet var gratis for elevene etter forskriftenes § 3: «Staten gir 100 % tilskott til eitt leirskoleopphold pr klasse på inntil ei veke i løpet av grunnskolen—.»

TILSKOTTET ble utbetalt til heimekommunen. Forskriftene førte til en sterk vekst i leirskoleopphold til nytte, glede og læring for grunnskoleelever over hele landet. Forskriftene bygget i stor grad på en utredning i 1974: «Inn
stilling om leirskolevirksomhet», avgitt av Norsk Lærerlags Leirskolekomite. I dette arbeidet hadde vi gjennom to år også et samarbeid med departementet og leirskolene. GJENNOM STADIGE reformer, nye læreplaner (mønsterplanen 1987, læreplanverket for den 10-årige grunnskolen 1996 og Kunnskapsløftet 2011) ble konkrete tiltak til elevenes læring, slik leirskolen er, erstattet med skjemavelde, standardiserte prøver, teoretisering og et «ordgyteri» som kan ta motet og engasjementet fra både elever og lærere. Leirskoleopphold ble en kommunal sak styrt av kommuneøkonomi, ramme tilskudd og ikke av pedagogiske hensyn. Virksomheten «styres» gjennom årlige departementale skriv, ikke lov eller forskrift.

DAGENS LÆREPLAN, «Kunnskapsløftet», har i den generelle delen vektlagt nettopp de egenskaper hos eleven, mennesket, som leirskolevirksomheten fremmer: «Det meiningssøkjande – skapande – arbeidande – allmenndanna – samarbeidande – miljømedvitne og integrerte mennesket!»

MED ALLE underpunkter er den generelle delen av læreplanen nær en beskrivelse av leirskolens målsetting og gjennomføring. Elever i et nytt miljø, likestilte og samarbeidende om felles oppgaver fremmer klassemiljø og motvirker mobbing. Med erfaring fra ordinære leirskoleopphold og mange år med internordisk leirskole, finnes en rekke eksempler på hvordan kunnskapsløftets generelle del av læreplanen oppnås gjennom en virksomhet som staten, departement og kommunene har nedprioritert, nemlig leirskolen!

ALT SOM IKKE er pålagt kan kuttes når penger skal spares uavhengig av verdien for en måloppnåelse i grunnskolen!
Vi gratulerer Brennabu med 50 år fremragende leirskoledrift, der titusener av barn og ungdom har hatt berikende og minneverdige opphold og læring!
For Vestre Slidre og Valdres har Brennabu gjort naturen kjent og fritidsboliger attraktive. Dette har vært en ypperlig markedsføring! Men som en distriktssak er leirskolen lett å angripe og avskaffe for økonomer og skrivebordspedagoger.
I friluftslivets år burde vi forvente at et effektivt tiltak ville være å gjeninnføre forskriftene om leirskolevirksomhet. Det er barn og unge som kan formes! For å si det med Lions mål for «Røde fjær»: «Det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne!»

 

 


 

Nyhetsbrev om Friluftslivets År

 

Problemer med å lese dette nyhetsbrevet? Klikk her

Fantastisk start for Friluftslivets år!
Kjære medspiller og samarbeidspartner! 13 – 14. januar 2015 åpnet Friluftslivets år over hele landet. Minst 100 steder i Norge feiret åpningen av Friluftslivets år- fra Svalbard i nord til Vest-Agder i sør. Vi estimerer at nærmere 10 000 mennesker sov utendørs for å feire friluftslivet natt til 14. januar, og av dem var 213 ordførere! I Trondheim ble det arrangert en stor friluftsfest for folket, og i Bergen åpnet Erna Solberg det flotte arrangementet på Fløyen. I Tøyenparken i Oslo feiret rundt 2000 barn friluftslivet sammen med Kronprinsparet og ordfører Fabian Stang, klima- og miljøminister Tine Sundtoft og Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet. Vi kunne ikke ha bedt om en bedre start for friluftsåret!
#nattinaturen – året rundt!
#Nattinaturen 13-14. januar var en gigantisk suksess, og nå lever friluftsgleden videre gjennom kampanjen #nattinaturen – året rundt! Vi vil oppfordre alle til å melde seg inn i kampanjen, enten i kategorien «helårssover» eller «sesongsover». Helårssoverne tar en #nattinaturen en gang i måneden, og sesongsoverne en gang i sesongen. Friluftslivsseksjonen i Miljødirektoratet er en av dem som har meldt seg på, og hele seksjonen på 12 personer er med. De vil oppsøke naturområder nær Trondheim. Hva med deg, din organisasjon, bedrift eller kommune? Er dere med? Bli med i vår nyoppstartede Facebook-gruppe og les mer om kampanjen!
Bli med Facebook-gruppa for #nattinaturen!
Vi vil markedsføre det som skjer hos deg!
Friluftslivets år 2015 bugner av spennende aktiviteter og arrangementer. Vi vil gjerne markedsføre det som skjer hos deg, og vi trenger din hjelp til dette. Legg inn alt av aktiviteter i aktivitetskalenderen til Friluftslivets år, og send oss gjerne tekst og bilder som beskriver arrangementet. Vi kan gi synlighet via Twitter, Instagram, Facebook og nettsider – og det gjør vi gjerne!
Sjekk aktivitetskalenderen her
Nå er det din tur!
Rundt påsketider går vi i gang med den største aktivitetssatsningen fra «sentralt hold» i Friluftslivets år. Kampanjen har fått tittelen «Nå er det din tur», og vil fungere som en fadderordning. Vi er hverandres ´friluftsfaddere´, og kan invitere og utfordre hverandre til å bli med ut. Målet er som det pleier – å få flest mulig med ut på tur! Oppstarten av kampanjen er tenkt til påsken, og mer informasjon kommer!

(Den flotte snøskulpturen du ser på bildet er laget av ungdomsskoleelever under Vinterfestuka i Våler i Solør!)

Les mer om aktivitetskampanjen her!
Friluftslivets år 2015
Neste nyhetsbrev lander i innboksen din i løpet av mars 2015. Nyttig informasjon om året finner du på friluftslivetsar.no

 

Spørsmål? Ta kontakt med informasjonsrådgiver Karoline Sandborg: 93 08 13 1393 08 13 13 karoline@norskfriluftsliv.no

Møter på Stortinget

NLF har hatt gode møter med Stortingsrepresentanter fra
Kristelig Folkeparti, Venstre og Arbeiderpartiet.

Leirskolespørsmål og sikring av tilbudet ble drøftet med
Anders Tyvand (Kr.f), Iselin Nybø (V) og Freddy de Ruiter (Ap)
Fra NLF møtte Aslak Thorsen og Trond Setlo.
Dialogen var god og representantene tok med seg innspillene til sine partier for vurdering og oppfølging.
Det ble avtalt å videreføre samtalene utover våren.

Utgangspunktet var merknadene til post 66 på statsbudsjettet, «Tilskudd til leirskoleopplæring».
(Se Aktuelt-sak lenger ned.)
Her står det bl.a:
«Komiteen vil igjen understreke at leirskoleopphold er en verdifull opplevelse for skoleelever.»
Stortinget v/ KUF-komitèen bestiller i merknaden en gjennomgang av regjeringen  «……slik at dette tilbudet kan sikres på en god måte.»
På den bakgrunn ga NLF uttrykk for en klar forventning om at dette følges opp.
Det ga representantene sin tilslutning til.

Leirskole er en godt innarbeidet tradisjon med finansieringsordning og forankring til lovverk, men trenger en tydeliggjøring og bedre sikring for å nå den nasjonale målsettingen.
Det blir feil at det lokalt kuttes i dette elev-tilbudet. Ingen ønsker det med en faglig begrunnelse.

Det er behov for et tverrpolitisk «leirskoleforlik»!

 

Godt landsstyremøte

Styret var samlet til møte 23.-24. januar i Oslo.
En lang saksliste fylte timene med nyttige leirskolediskusjoner.

 

På agendaen stod blant annet:

  • Friluftslivets År 2015
    Fellesmail er sendt alle leirskoler: Registrering av leirskoleuker på FÅ15- hjemmesiden. Opplyse om allemannsretten.
    Leirskolene engasjerer seg lokalt, bruker lokalpresse osv.
  • Leirskolekutt. Status.
    Kutt i Ålesund er trolig stanset for 2015 etter mail + samtale med rådmannsapparatet og innlegg i Sunnmørsposten.  Info er sendt til 8 berørte leirskoler som jobber videre lokalt med saken.
    Det har kommet bestillinger fra skoler i Horten igjen. Gledelig dersom kommunen er på vei tilbake med leirskoletilbud for sine elever.

Søknader om medlemskap i NLF:

  • Rapport fra befaring til ny leirskolesøker;
    skonnerten «Svanen» i Oslo ønsker medlemskap.
  • Søknad om medlemskap har kommet inn fra fra Hallingdal Feriepark i Buskerud  som ønsker å starte leirskoledrift.
  • Søknaden om medlemskap fra Frænabu Leirskole i Møre og Romsdal er ferdigbehandlet, ble innvilget og ønskes velkommen i leirskolefamilien.

Politisk:

  • KUF-komiteens merknader til Statsbudsjettet.
    NLF har fått godt gjennomslag for sine innspill.
    Videre plan for oppfølging og strategi ble lagt.
  • Kommunevalget 14. sept.
    Forberedelse, muligheter og strategi ble diskutert.
    (Det undersøkes om det er interesse for et dagsmøte på Gardermoen for alle NLF-medlemmer før sommeren.)
  • Kommunesammenslåing og leirskole –
    mulige utfordringer og konsekvenser.

Oppdaterte oppfølgingsplan med aktuelle kontakter:

  • Fam- og kulturkomiteen.
  • Helse- og omsorgskomiteen Se: //www.regjeringen.no/folkehelse
  • Barne-, likestillings- og inkluderingsdep.
  • Kommunal- og moderniseringskomiteen.
  • Ludvigsen-utvalget. Vise til gevinstene ved leirskoleopplæring. Utfordre utvalget på:
    «Hvordan ser utvalget på leirskole som læringsarena, som bidrag i skolens mandat og som pedagogisk idè for å imøtekomme utfordringer i samfunnsutviklingen»
    «Det er en nasjonal målsetting at alle elever skal få leirskoleopplæring. Hvordan kan dette tilbudet sikres og utnyttes ennå bedre i framtidens skole?»
  • Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring.
  • Riksrevisjonen om barnefattigdom.
  • Landslaget Fysisk Fostring i skolen (LFF)
  • Foreningen «Kysten»
  • Livredningsselskapet
  • FUG
  • Utdanningsforbundet
  • NHO reiseliv
  • DNT
  • Forum for friluftsliv i skolen

Til orientering:

  • Nordisk Leirskoleråd, NLR – 30 års jubileumsskrift
  • NLR samling i Finland 2015
  • Kontingenter – status.
  • Fjelltun Leirskole i Telemark har avsluttet sin leirskoledrift og meldt seg ut av NLF. Vi ønsker lykke til videre med øvrig drift av stedet.
  • Aktuelle medlemssteder som ønsker å arrangere Nasjonalt leirskolekurs kommende år.

Styremøteplan:
2-15:  Skype el fysisk møte avhengig av behov
3-15:  Oslo 10.- 11. april

 

Godt nyttår med leirskole i Friluftslivets År 2015

 

2015 er Friluftslivets År i Norge.
Norsk Leirskoleforening er presentert på nettsiden til FÅ15:
www.friluftslivetsar.no/norsk-leirskoleforening/
 
På nettsiden kan det registreres friluftslivs-arrangementer.
Alle leirskoler oppfordres til å legge inn sine leirskoleuker for 2015.
Det profilerer den norske leirskoleordningen, dens breie nedslagsfelt og rike mangfold.
Videre gir det god og gratis markedsføring for den enkelte leirskole!
Gullingen leirskole er først ute. Se: www.friluftslivetsar.no/arrangementer/
Heng dere på!
Her kan vi synliggjøre den norske leirskoletradisjonen. Vise at vi er en viktig bidragsyter til den nasjonale målsettingen om økt rekruttering til friluftsliv. Leirskole stimulerer barn og unge til økt bruk av naturen. Leirskole bidrar til folkehelsa og bærekaftig utvikling.
Se hvordan du registrerer leirskoleukene:
Guide.pdf

Logo NLF

 

 

God Jul til alle leirskolevenner

Vinter

 

Positive budsjettmerknader om leirskole

NLF`s innspill har nådd inn i det politiske miljøet.
Det kommer fram i merknadene til Statsbudsjettet fra KUF-komitèen.
Uttalelsene avspeiler samtidig partienes vilje til å sikre tilbudet:

 

37-Voss

 

Leirskoler

Komiteen viser til at tilskuddsordningen til leirskoleopplæring skal stimulere kommunene til å gi alle elever et leirskoleopphold i løpet av skoletiden. Komiteen er opptatt av at leirskolene og tilbud som «Hvite busser» er gode pedagogiske tilbud som det er viktig at elevene får mulighet til å ta del i. Komiteen registrerer at ca. 9,5 pst. av alle elevene i grunnskolen planla å reise på leirskole i skoleåret 2013–2014, og at dette tallet har vært stabilt siden 2001. Komiteen merker seg at Kunnskapsdepartementet ikke legger opp til å lovpålegge et leirskoletilbud.

Komiteen viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2014 i Innst. 12 S (2013–2014) der en samlet komité uttalte følgende:

«Komiteen legger til grunn at departementet, i samråd med berørte interesseorganisasjoner og vertskommuner, vil se nærmere på tiltak som kan bidra til å sikre at flest mulig kommuner har mulighet til å prioritere leirskoleopphold for sine elever.

Komiteen viser til at leirskoleopphold er en verdifull opplevelse for skoleelever. Komiteen vil oppfordre regjeringen til å gå gjennom praktiseringen av gratisprinsippet slik at dette tilbudet sikres på en god måte.

Komiteen merker seg at regjeringen vil vurdere en endring av opplæringsloven for å sikre alle elever et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.»

Komiteen vil igjen understreke at leirskoleopphold er en verdifull opplevelse for skoleelever. Komiteen vil oppfordre regjeringen til å gå igjennom praktiseringen av gratisprinsippet slik at dette tilbudet sikres på en god måte, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå praktiseringen av gratisprinsippet i leirskoleopplæringen, slik at dette tilbudet kan sikres på en god måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til viktigheten av at flest mulig elever får nyte godt av et tilbud om leirskole i løpet av grunnskolen. Flertallet er kjent med at mange kommuner – til tross for bred politisk enighet om viktigheten av et godt leirskoletilbud og avsatte statlige midler – har problemer med å finansiere slike tilbud på en god nok måte. En av hovedgrunnene til dette er øvrige oppgaver som tillegges kommunene, uten tilfredsstillende finansiering fra statlig hold. Flertallet legger til grunn at departementet, i samråd med berørte interesseorganisasjoner og vertskommuner, vil se nærmere på tiltak som bidrar til å sikre at kommunene har mulighet til å prioritere leirskoleopphold for sine elever, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg Norsk Leirskoleforenings oversikt for 2013 som viser at over 10 000 elever er rammet av leirskolekutt, utelukkende begrunnet i kommuneøkonomi. Det innebærer at mellom 15 til 20 pst. av elevene ikke lenger får tilbud om leirskoleopphold. Ifølge Norsk Leirskoleforening er det i Vestfold en nedgang på 60 pst. i antall elever som får dra på leirskole, og flere kommuner velger bort leirskole for sine elever. Disse medlemmer er kjent med at det ofte er foreldrene som tar på seg ansvaret for å finansiere reise og opphold. Gjennom dugnader, gaver og frivillige bidrag samles det inn penger i felleskassa for å holde seg innenfor rammen av gratisskoleprinsippet. Disse medlemmer mener dagens praksis er uoversiktlig og gir grobunn for konflikter i forsøket på å holde seg innenfor gratisskoleprinsippet.

Disse medlemmer viser til proposisjonen og kan ikke se at regjeringen har redegjort for den varslede gjennomgangen, og merker seg at regjeringen ikke har til hensikt å lovfeste en rett til leirskoleopphold for alle elever.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er kjent med at mange kommuner – til tross for bred politisk enighet om viktigheten av et godt leirskoletilbud – har problemer med å finansiere slike tilbud på en god nok måte. Disse medlemmer er bekymret for at kommunene generelt pålegges for mange lovpålagte oppgaver, og er derfor positive til at departementet ikke legger opp til en lovfesting av leirskoletilbudet.

Disse medlemmer viser til at 95 pst. av elevene i årskullet som skal delta på leirskole får et slikt tilbud, noe som må sies å være tilfredsstillende.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å utvide dagens tilskuddsordning på med 100 mill. kroner slik at flere skoler kan sende elevene på leirskole i 2015 ved at kommunene også kan gi tilskudd til reise og opphold i forbindelse med leirskoleopphold.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås bevilget 0,4 mill. kroner til Skeiv Ungdoms sommerleir.

Leirskoleopplæring befestet, men foreløpig uten nødvendig sikring

En samlet komitè er som tidligere positiv til leirskole og ser på tilbudet som verdifullt. Det er en viktig befestelse av leirskoleordningens sterke tradisjon og posisjon som del av den norske grunnskolen. Leirskole er læring på en annen måte. 
Synet på behovet for en lovfesting eller bedre sikring av tilbudet er derimot ulikt, til tross for en negativ trend med økende leirskolekutt. Medlemmene fra Høyre og Fr.p. hevder at 95% av elevene i et norsk årskull får leirskole. Det er ikke riktig.
NLF jobber for at et politisk flertall sørger for at ingen barn mister leirskole som læringsarena.

 

Leirskoleentusiaster samlet på Bjørnsund til
Naturopplevelser – Læring – Glede
i beste NLF-ånd!

Takk til alle ansatte på Bjørnsund Leirskole for vel gjennomført kursuke.

Rekordantall 60 deltagere fra hele landet var samlet til årets nasjonale leirskolekurs. Dette er en god og viktig tradisjon for landets leirskolefolk som til daglig jobber på hver sin tuer i den norske kyst-, skog- og fjellnaturen.

 

DSC_0060Leirskolens nye bryggeanlegg bevarer den tradisjonelle fiskevær-stilen.

 

Erling Hustad

 

For rektor Erling Hustad ble det en spesiell opplevelse og et verdig punktum for hans mangeårige engasjement for leirskolen i Fræna kommune utenfor Molde.
Erling går nå over i annen jobb på land, og etterlater seg et nytt fantastisk leirskoleanlegg han skal ha en stor del av æren for.
Han slipper imidlertid ikke tak i arbeidet med leirskoleidèen, og fortsetter i sitt styreverv i foreningen.

 

 

 

NLF 2014 Bjørnsund 10

 

 

Bjørnsund leirskole vil utvikles videre med sine dyktige ansatte  og Tore Kristiansen som ny rektor. Han har i en årrekke forsket på fisk og kunne fortelle om torskens minne og evne til å lære.

 

 

 

 

 

DSC_0071Historisk vandring på Søndre Bjørnsund

 

NLF 2014 Bjørnsund 09

 

 

 

Erling kjenner øya – elevene får ny kulturell innsikt.

 

 

 

 

DSC_0055Gro Rye Stange, lærer på Bjørnsund, her leirskolelærer også for leirskolelærerne!

 

DSC_0102                                Litt av dagens fangst som på kvelden ble vellykket smakstestet.

 

 

 

DSC_0128Ivrige leirskolepedagoger utforsker og lærer mer om livet i fjæra.

 

 

DSC_0191

 

Redningsselskapet ved «MS Mærks» demonstrerte effektiv redning ved å hente opp «mann over bord». Noen deltagere fikk være øvingsdukker i overlevelsesdrakt.

 

 

 

 

 

Stein Rudaa på Bjørnsund

 

 

 

 

 Stein Rudaa, NLF`s leder gjennom 30 år, var spesielt invitert til festmiddag med takketaler og gaveoverrekkelse. Hans leirskoleengasjement og ledelse av foreningen har hatt stor betydning for utviklingen av den norske leirskoletradisjonen.

 

DSC_0067Flotte kursdager i naturen utenfor Molde.

 

NLF 2014 Bjørnsund 08

 

Neste år er Grøtavær leirskole utenfor Harstad vertskap. Det blir både sjø og fjell, og leirskoleprat døgnet rundt.  Leder og nestleder (Elisabeth Mellbye) oppfordrer til å holde av uke 45-2015.

 

Klart for leirskolekurs på Bjørnsund

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Flom og ras er forhåpentligvis ingen hindring for avviklingen av årets nasjonale leirskolekurs på Bjørnsund utenfor Molde.
Oppdatert kursprogram for 2. – 6. nov. ser du her:
Program Høstkurs 2014 Bjørnsund

Se bilder fra forrige leirskoleuke på Bjørnsund
Nå er det en voksenflokk med leirskoleentusiaster som skal oppleve holmer, skjær og sjø.
Det er bare å glede seg  :-))

 

NLF på Stortinget til budsjetthøring

Budsjetthøring i KUF-komiteen torsdag 23. oktober -14
Norsk Leirskoleforening har fått verdifull møtetid i høringen til Statsbudsjettet 2015 – for en innledningspresentasjon om leirskoletilbudet og deretter svare på spørsmål fra komiteen.
Fra NLF møtte: Trond Setlo, Liv Berit Romtveit og Aslak Thorsen
11 stortingsrepresentanter møtte i komiteen, ledet av nestleder Iselin Nybø (V).

NLF-leder presenterte og innledet – kort, for å gi plass til spørsmål/kommunikasjon – om NLF som pedagogisk interesseforening, leirskole som pedagogisk metode og behovet for tydeligere føringer på bevilgede leirskolemidler + sterkere sikring av tilbudet gjennom lovverket.

Kortversjon av spørsmålene som ble stilt:

  • Henrik Asheim (H): Hva gjør dere, uten øremerking, for likevel å få kommunene til å velge leirskole?
  • Martin Henriksen (Ap): Har dere tatt det her opp med Kommunalkomiteen og Finanskomiteen?
  • Anne Tingelstad Wøien (Sp): Hvilken løsning foretrekker dere at komiteen/Stortinget skal velge for å sikre tilbudet? + Kommentar til at det i statsbudsjettet vises til at nært 10 prosent av elevene, dvs ett helt årskull, får leirskole hvert år. Er dere enig i det tallet? – Er det mulig skeivfordeling i dette slik dere ser det?
  • Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Dere forteller at 10.000 elever ikke lenger får leirskole. Hvordan har saken utviklet seg over tid?

Gå inn på Stortingets nett-TV for å høre NLF`s innledningsinnlegg og våre svar på komitèens spørsmål (Velg tidsstart 02.09.30)

Se NLF`s hovednotat til komitè-høringen (Kan være på inntil en side) og NLF`s nye budsjettforslag på leirskolemidlene.

Vedlegg:  Statsbudsjetthøring 2015-hoveddok. til KUF-komiteen

Komiteen fikk dessuten oversendt i forkant av høringen et mer fyldig bakgrunnsnotat på 9 sider med bl.a. nærmere redegjørelse for utviklingen i leirskolekutt, problemene det medfører og gevinstene ved leirskole som læringsarena.

Videre:
Vi vil nå i etterkant oversende til komiteen mer utfyllende svar på de spørsmålene som ble stilt. I høringen er det veldig begrenset tid og svarene blir preget av kortversjoner. Deretter følger vi opp det politiske arbeidet ut fra hva flertallet på Stortinget vedtar.
Ref:  AT og TS

 

Øremerket tilskudd til leirskoleopplæring videreføres

Om leirskole i forslaget til Statsbudsjett 2015

Etter intenst politisk arbeid er det øremerkede tilskuddet reddet. Venstre og Kr.f. sørger for at regjeringen ikke får flertall for sitt kuttforslag.

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa
Post 66 Tilskott til leirskoleopplæring:       kr.   46. 887 000,- 
Tilskott til leirskoleopplæring Etter opplæringslova § 2-3 første ledd kan ein del av undervisningstida brukast til leirskoleopplæring. Dette blir i retningslinjene for tilskott til leirskoleopplæring definert som leirskoleopplæring ved bemanna leirskole eller annan aktivitet med ei varigheit på minst tre overnattingar i samanheng.
Mål for 2015
Målet med tilskottsordninga er å bidra til å dekkje kommunane sine utgifter til leirskoleopplæring ved leirskoleopphald. Kommunane har ansvaret for å finansiere sjølve leirskoleopphaldet. Kommunane kan søkje om tilskott til å dekkje leirskoleopplæringa.
Tilskottet skal fullt ut nyttast til opplæring i samband med leirskoleopphald, eller til annan aktivitet/opplæring som fyller kravet om at opphaldet skal ha ei varigheit på minst tre overnattingar.
Målgruppa for tilskottsordninga til leirskoleopplæringa er elevar ved kommunale skolar, samt elevar ved institusjonar der fylkeskommunen har ansvaret for grunnopplæringa.
Elevar kan få eitt
leirskoleopphald i løpet av grunnskolen.
Departementet legg til grunn at kommunane skal ha tilstrekkeleg handlingsrom til å vurdere om og korleis eit leirskoleopphald kan skje. Departementet legg derfor ikkje opp til å sikre leirskoletilbod gjennom lovpålegging.
Rapport for 2013
Tal frå Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) viser at 9,5 pst. av alle elevane i grunnskolen planla å reise på leirskole i skoleåret 2013–14. Dette talet har lege på om lag ti pst. sidan 2001. Ettersom grunnskolen til saman utgjer ti år, og om lag ti pst. planlegg å reise på leirskole kvart år, tyder dette på at dei fleste elevane får eit tilbod om leirskoleopphald i løpet av grunnskolen.
I GSI blir gjennomført og planlagt leirskoleopphald for gjeldande skoleår rapportert. Tilskottet til leirskoleopplæring tildelast etter søknad, på grunn av faktiske gjennomførte opphald. Registrering og oppsummering av desse opplysningane er for fyrste gong rapporterte elektronisk i tertialrapport frå fylkesmenna i 2013. På sikt vil denne rapporteringa gjere det mogleg å fylje utviklinga i talet på elevar som faktisk tek del i leirskoleopphald per år.

Budsjettforslag for 2015
Departementet legg til grunn ei vidareføring av det øyremerkte tilskottet til leirskoleopplæring. Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2014.
Del III  6 Ressursar i grunnopplæringa
Leirskole
I skoleåret 2013–14 planla 58 166 elevar å delta på eit leirskoleopphald. Dette utgjer om lag ti pst. av alle elevane i grunnskolen. Talet har lege på om lag same nivå sidan 2001. Elevar kan få eitt leirskoleopphald i løpet av grunnskolen. Ettersom grunnskolen til saman utgjer ti år, og om lag ti pst. deltek på leirskole kvart år, tyder dette på at dei aller fleste elevane i grunnskolen får tilbod om leirskoleopphald i løpet av grunnskolen, i samsvar med målsetjinga.

NLF`s kommentarer
I budsjettet er det formuleringer og oppfatninger som styret vil følge opp politisk. Regjeringen viser altså fortsatt til positive GSI-tall om at de fleste får leirskole, hvilket ikke stemmer. Det er behov for å finne ut av hva som skjuler seg bak tallene, og å problematisere den definisjonen på «leirskoleopplæring» som ligger til grunn for tildeling av midler.
Den har glidd ut: 
«…..leirskoleopplæring ved bemanna leirskole eller annan aktivitet med ei varigheit på minst tre overnattingar i samanheng.»
Denne formuleringen åpner pengesekken post 66 for opplegg som ikke er leirskole i begrepets rette betydning eller etter den opprinnelige mening med tilskuddet. Det gir feil i GSI-tallene.
I budsjettkommentaren blir det vist til målsettingen at flest mulig skal få ett leirskoleopphold. Det er positivt at det står fast, og det gir grunn til optimisme for de som i dag står uten tilbudet. Derimot samsvarer det ikke med at departementet avviser en lovfesting.
Når det gjelder forslaget til beløpet i post 66, kr 46. 887 000,- er ikke det tilstrekkelig til å dekke de faktiske undervisningsutgiftene på leirskolene. Beløpet må økes 20-25 %.
NLF vil anmode om møtetid i kommende budsjetthøring. 

 

100536-Leirskolekatalogen-2014-15-TT

. . .

Rapport fra Den alternative helsekonferansen

8. mai i  Holmenkollen skianlegg Pressesenteret.

NLF var invitert av FRIFO til å delta på denne  konferansen som skulle være et motstykke til den tradisjonelle årlige  Helsekonferansen . Til forskjell fra den konferansen der pasienten ,  behandlingene og sykdommene står i fokus,   var denne alternative konferansen fokusert på  helseforebyggende arbeid med hovedblikk  på friluftsliv . Den skulle også ha et ekstra øye på innvandrerbefolkningen i  dette bildet. I underkant av 200 personer hadde meldt seg til  konferansen som ble ledet av Abid Q. Raja.   12 ulike organisasjoner   hadde innlegg om sitt arbeid inn under dagens tema. Fra NLF var det nestleder Elisabeth Mellbye som holdt  innlegget med  støtte av  styremedlemmene  Aslak Thorsen og Liv Berit Romtveit  i  salen. Vårt innlegg hadde tittelen « Leirskole styrker folkehelse og  integrering» og tok for seg de ulike læringsmessige , sosiale og helsemessige  gevinstene ved et leirskoleopphold samt hvilken struktur dette er bygget opp  rundt. Vi fikk sendt gode signaler om nødvendigheten av å sikre leirskole ila  grunnskoletida. Av innledere ellers foruten FRIFO selv kan nevnes, DNT  Drammen og omegn, Friluftssenteret i Gamle Oslo, Byplanlegger fra Arendal om å  tilrettelegge for friluftsliv i tettbygd strøk, Røde Kors Friluftsliv,  Tjukkas-gjengen, Drammen Ballklubb og SFO, Norges Astma –og Allergiforbund m  fl. Avslutningsvis møtte et politisk panel av  stortingsrepresentanter fra alle partier – unntatt  Høyre. Runden blant dem viste  engasjement og interesse både for konferansen i seg selv og for betydningen av  aktivitet i friluftsliv. På direkte spørsmål fra NLF om politikerne opplevde det  som greit at rammeoverførte midler til kommunene ment for leirskole gikk til  andre ting, rakk både SV og KrF å si et bastant nei til det før en hastet videre  til andre tema. NLF opplevde dette som en nyttig arena å delta i. Som  medarrangør fikk vi også være med å åpne konferansen samt at vår logo hadde en  framtredende posisjon under hele konferansen. På veggavisa for konferansen kom det opp mange gode  forslag på konkrete tiltak for å fremme folkehelse gjennom friluftsliv. Flere av  innspillene omhandlet nødvendigheten av leirskole som en systematisk del av  grunnskolen. Disse innspillene ble i etterkant av konferansen overlevert  helseminister Bent Høie. Ref. em

«Den alternative helsekonferansen» 8. mai

Hoppende par på stranden

NLF deltar som medarrangør

Når klassen reiser på leirskole, er det en del av den obligatoriske skolegangen. Alle elevene er med. Mange opplever nye aktiviteter i naturen. Førstegangsopplevelsen er viktig for framtidig glede av friluftsliv. Leirskole stimulerer, sår spirer og bidrar til folkehelsa i alle lag av befolkningen.

Torsdag 8. mai kl 10-15 i Holmenkollen

Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO), Drammen og Oplands Turistforening  Astma- og Allergiforbundet og en rekke andre organisasjoner inviterer til  «Den alternative helsekonferansen» tors. 8. mai kl 10.00-15.00 i Pressesenteret, Holmenkollen, Oslo. Møteleder: Abid Q. Raja.  Det er langt billigere og bedre å bidra til at mennesker holder seg friske, enn å bli verdens beste land til å reparere helse. Så hvordan skal vi få mennesker i aktivitet, og holde dem aktive? Det er temaet for Den alternative helsekonferansen. Lykkes vi med å gjøre inaktive aktive, er potensialet for velferds- og verdiskapingen som om vi fant olje i Nordsjøen på nytt igjen! Helsedirektoratet opplyser at potensiell velferdsgevinst er hele 239 milliarder pr år! Konferansen gjennomføres parallelt med Helse- og omsorgsdepartementets egen helsekonferanse, som en oppfordring til større fokus mulighetene ved forebygging og gode nærmiljøtiltak som faktisk fungerer.

 

Nordisk Lejrskole Råds seminar 2014

”Mindretal i Nord – samarbejde og fredelig sameksistens”

Velkommen til dette års NLR-seminar, som afholdes i Sydslesvig. I Danmark og Tyskland opstod efter folkeafstemningen og den efterfølgende genforening i 1920 mindretal af tyskere og danskere på begge sider af den fastlagte grænse mellem de to lande. ”De skal ikke blive glemt”, udtalte daværende statsminister Niels Neergaard om danskerne syd for grænsen. Vi vil gerne vise deltagerne i dette års seminar de mange gode eksempler på godt samarbejde mellem Danmark og Tyskland for at sikre mindretallenes rettigheder og muligheder for at leve et ligeværdigt og fuldgyldigt liv i et ”andet fædreland”. Velkommen den 7. -11. juli 2014 Pris; 400, – € Dansk Lejrskoleforening v/ Marianne Just Ebbesen Skipperhuset                           Logo NLR

Interesserte melder fra til trond.setlo@leirskole.no  innen 25. mars

KD har mottatt bekymringsmeldingen

Enighet om at leirskole er positivt – ikke enighet om sterkere nasjonal styring.

I møtet mellom NLF og Kunnskapsdepartementet ble det fokusert på: – De positive effektene leirskole har for elevenes læring. – Stortingets målsetting om at elevene skal få leirskole. – Stortingets årlige bevilgning av penger til leirskoleordningen. – Kommunale kutt. Stadig flere elever mister tilbudet. Det ble særlig vist til Vestfold fylke. NLF pekte på at dagens politiske føringer ikke er tilstrekkelige for å nå den nasjonale målsettingen om at flest mulig elever skal få ett leirskoleopphold i løpet av grunnskoleløpet. KD på sin side viste til lokal handlingsfrihet. Av hensyn til kommunenes sjølråderett ble det gitt signaler om at lovfesting eller ytterligere øremerking var lite aktuelt. Departementet vil imidlertid se på om det er feilkilder i GSI-tallene. Etter den statistikken ser det ut som om de fleste elever får leirskole. Departementet vil også vurdere om formålet med post 66, øremerket tilskudd til leirskoleopplæring, oppfylles tilstrekkelig. NLF vil følge opp departementets funn og vurderinger. Kutt begrunnet i økonomi og manglende lovfesting truer elevenes tilgang til leirskole som læringsarena. Det bryter med nasjonal målsetting og gir et fattigere opplæringstilbud.

NLF i møter med KD og KUF

I forbindelse med kommende styremøte i Oslo, møter vi representanter fra H, V og Krf fra Utdanningskomiteen. Deretter har vi møte med statssekretæren i Kunnskapsdepartementet. Med det har vi en direkte link til Torbjørn Røe Isaksen. Vi har klare forventninger om at leirskole-merknaden til statsbudsjettet 2014 blir fulgt opp med handling. KD har i lengre tid lovet å følge utviklingen nøye, og iverksette tiltak dersom det viser seg å være nødvendig. Det er det, og en samlet KUF-komite har gjentatt at leirskole for alle er en nasjonal målsetting. Vi ser fram til konstruktive samtaler rundt virksomme tiltak.

Merknadene til statsbudsjettet 2014

NLF har levert innspill til Statsbudsjett-høringen og fått godt gjennomslag. KUF-komiteens merknader viser den tverrpolitiske støtte leirskole har på Stortinget:
“Komiteen viser til at tilskuddsordningen til leirskoleopplæring skal stimulere kommunene til å gi alle elever et leirskoleopphold i løpet av skoletiden.”
.
(klikk på overskriften for å lese mer)

Felles kamp for leirskole

Som nyvalgt leder i NLF, vil jeg takke for tilliten. Det venter viktige oppgaver i en utfordrende tid. Mer enn noen gang er det nødvendig å stå sammen i kampen for leirskolens plass i skoleløpet. Det kan best sikres ved at alle gode krefter trekker i samme retning. Det gjør leirskole-Norge. Vi har uavhengig av ståsted et felles mål; å gi alle barn mestringsopplevelser gjennom et godt leirskoletilbud. Ut fra det vil NLF jobbe for at det skapes gode rammer og forutsigbarhet for medlemsbedriftene, for pedagogisk personale og for alle som er involvert i leirskoledriften.

Trond Setlo

Takk til Stein Rudaa

Stein valgte før landsmøtet på Brennabu ikke å stille til gjenvalg som leder. Med det er en epoke over. Stein har ledet NLF i 30 av foreningens 45-årige historie.

les mer

 

Landsmøte 2013 – referat

Norsk Leirskoleforening avholdt 3. nov et godt og konstruktivt landsmøte på Brennabu. Styret tar med seg et solid mandat fra et samlet landsmøte. Det kom flere innspill som legges inn i NLF`s handlingsprogram for neste to-årsperiode. Nytt styre takker for tillit og oppslutning. Logo NLRNLF-styret13 Les mer

leirskole.no er oppe igjen!

Nyhetsfanen på hjemmesiden har dessverre ligget nede en stund p.g.a. omlegging, skifte av plattform og overgang til ny leverandør. I dag ble de siste problemer løst og leirskole.no er klargjort for videreutvikling. NLF beklager at dette har tatt lengre tid enn ønskelig. Noe info har blitt sendt direkte på mail til alle leirskoler for å kompensere for dette. Dessuten vil noen saker som skulle vært publisert tidligere bli lagt ut nå på overtid.

Leirskole i media

Brått på kartet etter dokumentert svikt
Leirskole i Aftenposten, Nationen, TrønderAvisa, NRK og flere andre steder. Ikke daglig men kan hende en forsmak på valgkampen. Vi kan jo håpe. Når elever, lærere, foreldre og ikke minst besteforeldre ser at kommuner begynner å tulle bort leirskoletilbudet, da er støtten massiv – med unntak av et par ordførere som ikke helt har fulgt med i timen. Det er nylig gjennomført en undersøkelse av Norsk Leirskoleforening, med god hjelp til informasjonsinnhenting fra Utdanningsforbundet og skoleansvarlig i kommunene.les mer